Nå fyrer de av alle kanonene

Norges Bank kutter renten til det laveste nivået noensinne. Regjeringen setter i verk tiltak for godt over 200 milliarder kroner.

Iløpet av gårsdagen fyrte Norges Bank og Finansdepartementet av alle kanonene for å hjelpe norsk økonomi gjennom koronakrisen. Bruken av virkemidler savner sidestykke: • Norges Bank kutter styringsrenten for annen gang på én uke. Den er nå nede på rekordlave 0,25 prosent.

• Finansdepartementet bruker 111 milliarder ekstra fra Oljefondet, blant annet for å sikre folks inntekter.

• Det blir etablert låne- og garantiordninger for næringslivet med en ramme på over 100 milliarder kroner.

• I tillegg blir en rekke skatte- og avgiftsinnbetalinger utsatt.

– Disse tiltakene vil bidra til at levedyktige bedrifter kommer seg gjennom denne tøffe tiden, slik at folk fremdeles har jobber å gå til når denne krisen er over, sier statsminister Erna Solberg (H).

Startet dagen med rentekutt, kan bli 0

Dagen i går startet med at rentekomiteen i Norges Bank etter enda et ekstraordinært møte satte ned styringsrenten fra 1 prosent til 0,25 prosent.

Kuttet er det andre på én uke. Fredag 13. mars ble styringsrenten kuttet med 0,5 prosentenheter til 1 prosent.

Til tross for at nesten alle sitter hjemme og bedrifter er stengt, tror Norges Bank at rentekuttene vil virke. De «utelukker ikke at renten kan bli satt ytterligere ned», skriver de i en pressemelding. I så fall er Norges Bank nede der andre sentralbanker er eller har vært før: nullrente.

Senere på dagen rullet det ut med meldinger fra Finansdepartementet.

Tiltakene var alle varslet over den siste drøye uken. I går ble de lagt frem som detaljerte forslag til Stortinget. For første gang gir Finansdepartementet et samlet anslag på hva kampen mot korona vil koste på statsbudsjettet og i hele økonomien.

Tar fra Oljefondet

På statsbudsjettet er prislappen av koronaen anslått til 111 milliarder kroner. Dette blir dekket opp ved å hentet penger fra Oljefondet. Svekkelsen av statsbudsjettet kan deles i to: Det som følger av nye regler i tiltakene og det som ville ha kommet med gamle regler (automatiske utgiftsendringer). Av de nye tiltakene er de store postene:

• Tiltak for å sikre inntektene i bedrifter og personer: knapt 43 mrd. kroner.

• Tiltak overfor luftfarten på 8,7 mrd. kroner, inkludert forventede tap i garantiordningen som ble lagt frem torsdag kveld.

• Avsetning på 10 mrd. kroner til ventet tap på garantiordningen gjennom bankene til småbedriftene.

Budsjettsvekkelser som ville kommet selv uten nye politikktiltak er:

• Reduserte skatteinntekter med 24 mrd. kroner.

• Økt ledighetstrygd med gamle regler og mer sykepenger med gamle regler koster 21 mrd. kroner.

Dermed går bruken av oljepenger opp fra 241 mrd. kroner i det opprinnelige 2020-statsbudsjettet til 352 mrd. kroner etter nye anslag. Handlingsregelen om å bruke 3 prosent av Oljefondet blir sprengt fordi det er økonomisk unntakstilstand.

Nedjusterer BNP med 100 mrd.

Finansdepartementet har også gjort anslag på hva krisen koster landets økonomi i form av tapt produksjon.

Departementet anslår at produksjonen i privat sektor i fastlandsøkonomien vil avta med 15–20 prosent «den nærmeste tiden». Så blir de forhåpentlig bedre.

Samlet produksjon (BNP) i FastlandsNorge anslås nå å falle med 1 prosent i 2020. Anslaget er dermed 3,5 prosentenheter lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2020. Oversatt til kroner betyr dette at verdiskapingen blir drøyt 100 mrd. kroner lavere enn forutsatt i fjor høst.

Oljenæringene under oppsikt

Den lave oljeprisen rammer leverandørnæringen hardt, selv om oljeselskapene etter store kostnadskutt tåler lav pris bedre enn før. Men finansministeren følger opp med: « Hvis oljeprisen skulle holde seg på dagens lave nivå, vil regjeringen vurdere å komme med målrettede tiltak, (...)» , skriver departementet. Inntektene blant folk og bedrifter samlet vil ikke synke i takt med mindre produksjon. Det sørger de ekstra pengene fra Oljefondet for.

To pakker på 50 mrd. hver

I går la regjeringen også frem detaljene i to store varslede tiltak for å hjelpe næringslivet gjennom knipen:

• En ny statlig garantiordning for banklån til små og mellomstore bedrifter.

• Gjenopprette Statens obligasjonsfond, rettet mot å låne til store bedrifter ved å kjøpe omsettelige lånepapirer de utsteder. De to ordningen har rammer på 50 mrd.