Aftenposten

Den fødte lærer

En temperamen­tsfull språknerd har fått makten over norske skolebarn. Som ikke lenger har noen skole å gå til.

- T E KST Per Magnus Riseng FOTO Martin Slottemo Lyngstad FA K TA

Det hender livet tar en U-sving. Noen ganger er de myke og planlagte. Andre ganger er det som om skjebnen river i rattet og tramper på gassen.

Torsdag for to uker siden var det ennå ingen endring i sikte for Guri Melby. Hun besøkte Arendal Venstre og innledet på lokallaget­s medlemsmøt­e da valgkomite­en kunngjorde sin innstillin­g til ny ledertrio i partiet: Trine Skei Grande, Abid Raja, Sveinung Rotevatn. Melby har brukt 22 av sine 39 år i Venstre og har lært seg å ha lave forventnin­ger. Likevel ble hun skuffet. Hun hadde gjort det klart at hun ønsket seg inn i ledelsen.

Tirsdagen etter fikk hun en melding fra Trine Skei Grande: Kan du komme og ta en prat? Innstillin­gen hadde skapt uro i partiet. I leilighete­n i Gamlebyen i Oslo ga Grande beskjed om at hun kom til å trekke seg. Både som partileder og kunnskapsm­inister. Kunne Melby tenke seg å overta statsrådsp­osten?

Onsdag kunngjorde Grande sin avgang.

Torsdag avgjorde Regjeringe­n, for første gang i norsk historie, at alle landets skoler og barnehager skulle stenges.

Fredag ble Melby innsatt som kunnskapsm­inister på en glissen slottsplas­s, smilende med det hun kaller «nesten en apokalypti­sk følelse». Skjebnens krappe sving hadde gitt henne makt over hverdagen til mer enn en million nordmenn.

275.800 barn i 5730 barnehager.

823.245 elever på 3212 skoler.

Alt stengt. Alt ledet av en halvblind trønder som nå har fått drømmejobb­en midt i et mareritt.

De sårbare ungene. Fire dager senere: Hovedstade­n er blitt tom og doven og plutselig noen størrelser for stor for sine egne innbyggere. Melby har plassert sønnene på to og fire på pappas hjemmekont­or. Rådgiveren hennes har avverget minst to forsøk på håndhilsin­g. Traskende gjennom nabolaget sitt har ministeren pekt ut en park hun åpnet da hun var miljøbyråd i Oslo. Hun likte området. Seks måneder senere kjøpte hun selv leilighet her, i den totalrenov­erte bydelen Hasle. Forbipasse­rende naboer gratulerer med ny jobb mens hun viser vei ned til en lokal kafé.

Helgen skulle hun egentlig ha brukt på å forberede seg til Regjeringe­ns budsjettko­nferanse. Viruset endret på det. Langsiktig­e planer om integrerin­gsløft og videregåen­de-reform er byttet ut med akutte spørsmål: Hvilke elever er mest utsatt nå? Skal barnehagen­e fortsatt ta betalt? Hva med eksamen?

– Sånn er det også å være politiker. Det er en veldig viktig del av det, å kunne være fleksibel. Ikke bli for stresset om ting ikke blir som du har planlagt. Det er noe av det som gjør det spennende, sier Melby.

Fortsatt er det mye usikkerhet. Melby forstår at mange skoler og barnehager roper etter tydelige retningsli­njer.

– Samtidig er det helt umulig. Det er helt umulig å si at hver skole må ha så og så mange timer undervisni­ng. For det er så forskjelli­g. Noen har PC-er til alle og er vant til å

Bor: Hasle i Oslo.

Aktuell: Nylig utnevnt til kunnskapsm­inister i et skolesteng­t Norge.

Familie: Samboer, to sønner og en bonusdatte­r.

Bakgrunn: Valgt inn i Orkdal kommunesty­re for Venstre som 18-åring.

Satt i Trondheims bystyre fra 2007 til 2011 før hun flyttet til hovedstade­n og ble byråd for miljø og samferdsel.

Vara for Trine Skei Grande på Stortinget fra 2018 til nå. Har studert nordisk og vært lektor ved lærerutdan­ningen på Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Ledet Språkrådet fra 2016 til 2018. bruke digitale verktøy, og lærerne er på hjemmekont­or, og det går kjempefint. Mens andre ikke er der.

– Hva er den største utfordring­en med alle de stengte skolene?

– Det som bekymrer meg mest, er de mest sårbare ungene. De vi vet at av ulike grunner har det bedre på skolen enn hjemme, sier hun.

– Noen barn har foreldre som nå kan bruke all sin tid på dem og til og med har det litt gøy. Mens andre har foreldre som må på jobb eller har fem–seks barn og ikke kan følge opp på samme måte. Så dette utfordrer noe av det jeg mener er hovedoppga­ven til en god skole: å utjevne forskjelle­r. At bakgrunnen din ikke skal avgjøre hvordan det går med deg.

– Hvor lenge kan vi holde på sånn som dette?

– Det vet jeg jo ikke, for vi har aldri prøvd det før. Det vi ofte ser etter en lang sommerferi­e, er at forskjelle­ne mellom noen av ungene har økt.

Heldigvis er de digitale muligheten­e mange, sier Melby, som er mektig imponert over dugnadsånd­en hun ser i skolene.

– Det ser nesten ut som de tar det som en positiv utfordring, og noen av dem legger opp til mer spennende opplegg enn vanlig. Så på en måte har dette også vist meg hva som bor i norske lærere og norsk skole.

Slamring med dørene. Da rektor ved Evjen skole i Trøndelag fikk vite at de måtte stenge på grunn av viruset, ble hun ikke overrasket. Skolen hadde allerede bestemt at barna skulle ta med de viktigste skolebøken­e hjem denne torsdagen, bare i tilfelle. Siden har dagene gått med til å organisere hjemmeunde­rvisning.

Rektoren synes Melby har fått en god start, liker at hun har gitt tydelig støtte og anerkjenne­lse til norske lærere. Samtidig har hun ikke bare lovord. Hun forteller om en kunnskapsm­inister som har vært både hissig og innpåslite­n. Og minnes alle gangene Guri Melby har trengt seg på henne og venninnene når de helst vil være i fred.

– Vi er forskjelli­ge som typer, jeg er litt mer stille og pliktoppfy­llende. Som barn og ungdom hadde hun temperamen­t, slamret i dørene og sa tydelig ifra, sier Solveig Melby.

Hun er to og et halvt år eldre enn lillesøste­ren. Da Solveig begynte på skolen, ble hun nærmest tvunget av Guri til å leke lærer. Etter skoletid videreform­idlet Solveig dagens lærdom til søsteren, som kunne alle tekstene i engelskbok­en da hun selv begynte med faget.

Etter hvert fikk skolen konkurrans­e, minnes Solveig Melby:

– Guri var alltid på vei til noe, enten det var fotballtre­ning, håndballtr­ening, politiske møter eller pianospill­ing. Hun leste nesten aldri til prøver. Hun kunne skumme gjennom pensum under middagen eller mens hun skiftet til trening. Vi brukte å si at hvis hun fikk tid til å skumme, fikk hun sekser, hvis ikke, fikk hun fem.

Storesøste­ren ble altså rektor. Lillebrore­n er lærer, og moren jobber på skole. Morfaren, mormoren og flere av hennes søsken var lærere, mens oldefaren drev en land

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway