Han kan pøse på med oljepenger
Tiltak mot koronakrisen åpner et stort gap på statsbudsjettet. Finansminister Jan Tore Sanner er heldig: Han kan fylle det med oljepenger.
Aldri før har staten satt inn så store tiltak mot en økonomisk krise. Målet er å berge bedrifter og personer gjennom en delvis stengt økonomi. Håpet er at den snart åpner helt opp igjen.
Tiltakene fra finansminister Jan Tore Sanner (H) og regjeringen kan grovt sett deles i:
○ økte utgifter på statsbudsjettet ○ avkall på inntekter på statsbudsjettet, det vil si skattelettelser
○ lån fra staten
○ garantier fra staten
○ utsatt innbetaling av en rekke skatter og avgifter
Noe av dette er faktisk utgifter, noe av det kan bli utgifter i fremtiden, og noe er bare utsatt betaling.
Statsbudsjettet svekket med 201 mrd.
Det største og viktigste tallet i Finansdepartementets tabeller er 201 milliarder kroner. Dette er koronagapet som oppstår på statsbudsjettet 2020 på grunn av tiltakene. Krisen fører til at utgiftene stiger, og inntektene faller.
Dette må Sanner finansiere på en eller annen måte.
Men tallet er egentlig svært usikkert. Ingen vet hvor lenge koronakrisen med tilhørende elendighet på statsbudsjettet vil vare.
Ny politikk og gamle regler
I sine oversikter deler Finansdepartementet dette tallet opp på ulike måter.
For det første kan det nye gapet deles i to:
○ Koronakrisens budsjettvirkning innenfor gamle regler. Eksempel: Økningen i utgifter til dagpenger fordi mange flere blir permittert.
○ Budsjettvirkningen av nye regler og tiltak som følge av krisen. Eksempel: Økningen i utgifter til dagpenger fordi staten etter nye regler under koronakrisen overtar nesten hele betalingen.
Tallene viser at statsbudsjettet ville blitt svekket med 62 milliarder kroner selv om den økonomiske politikken og alle reglene hadde fortsatt akkurat som før.
Men svekkelsen domineres av nye politikktiltak. Kontantstøtte til bedrifter står for anslagsvis 50 milliarder kroner av dette.
Store penger til næringslivet
For det andre kan svekkelsen på statsbudsjettet fordeles etter hvem som mottar økte utgifter eller nyter godt av reduserte skatter.
Tiltak overfor bedriftene står for nesten 100 milliarder kroner av svekkelsen, mens tiltakene overfor personer står for drøyt
halvparten av det bedriftene får.
En stor post er reduserte skatteinntekter til staten på 37 milliarder kroner fordi økonomien bremser kraftig. Dette har sitt motstykke i reduserte inntekter i bedrifter og hos personer.
Oljepenger skaper balanse
Den som får økte utgifter eller reduserte inntekter, kan dekke dette på to måter: Låne penger eller tære på oppsparte reserver.
I Norge gjelder det å åpne sparegrisen. Statsbudsjettet skal etter lover og regler alltid gå i null. Det antatte gapet på 201 milliarder kroner blir tettet ved å fylle på med oljepenger.
En kan tenke seg at Sanner først bruker
statens løpende oljeinntekter som kommer opp fra borehullene i år. Men alt dette ble disponert i det opprinnelige 2020-budsjettet som ble vedtatt i fjor. Derfor må Finansdepartementet hente penger fra Oljefondet for å dekke opp den nye svekkelsen.
I andre land blir koronagapene på statsbudsjettet tettet ved at sentralbankene låner staten penger. Dette blir omtalt som «pengetrykking». I Norge har staten ikke slikt lånebehov.
Veksler oljepenger til kroner
Norges olje er solgt til utlandet og betalt i utenlandske penger. Hele Oljefondet er investert i utlandet. Finansdepartementet eier fondet på vegne av det norske folk.
Nå trenger Finansdepartementet 201 milliarder kroner ekstra, eller 2 prosent av fondet. Dette skaffer Norges Bank ved å veksle om noe av Oljefondets inntekter eller investeringer til norske kroner.
Norges Bank kan gjøre dette på i alle fall to måter. Fondet mottar hvert år en stor kontantstrøm i form av renter og utbytter. Disse pengene kan sendes rett til finansminister Sanner.
Hvis det ikke er nok, kan Oljefondet selge rentepapirer eller aksjer på børsene og skaffe penger i form av euro, pund eller dollar. Kronene har de jo selv i huset, så vekslingen er enkel. Så er det bare å overføre kronene til Finansdepartementets konto. Budsjettet kommer i balanse, og bedriftene kan få utbetalt kontantstøtte.
Tiltakene er mer enn statsbudsjettet
For å møte koronakrisen kommer Finansdepartementet også med lånegarantier og låneordninger til bedriftene. Dette er ikke økte utgifter på statsbudsjettet. I første omgang «koster» ikke lån og garantier staten noe. Staten har kommet med tre slike ordninger:
○ Statens obligasjonsfond, administrert av Folketrygdfondet, skal kunne kjøpe lånepapirer utstedt av bedrifter for inntil 50 milliarder kroner. Bedriftene får statslån. Staten tar på sin side opp rimelige lån for å finansiere ordningen.
○ I en særskilt ordning garanterer staten for 90 prosent av banklån, særlig rettet mot små bedrifter. Garantirammen er 50 milliarder kroner.
○ Det er etablert enn ordning med statsgarantier for lån til flyselskaper på 6 milliarder kroner.
Om staten taper penger på slike lån og garantier, vet vi først senere. Men staten er like fullt forpliktet til å sette av penger til ventede tap nå.
I låneordningen til de små bedriftene er det ført opp 10 milliarder kroner på utgiftssiden i statsbudsjettet som tapsavsetning. I garantiordningen til luftfarten er alt ført opp som utgift, det vil si forventet tap.