Slik finner de ut om testene er positive
Ikledd hvit labfrakk viser Linda Manley frem en halsprøve. Er det koronavirus?
Det privateide laboratoriet Fürst på Furuset i Oslo er blant flere som analyserer koronaprøver. De som jobber med dette, har én viktig oppgave: å finne ut om testene inneholder virus eller bakterier.
For å finne ut dette blir glass som inneholder prøver fra for eksempel hals eller nese, sendt gjennom en maskin.
Denne maskinen utvinner så DNA eller RNA fra prøvene.
Korona har RNA som sitt arvestoff
I kroppen har vi både DNA og RNA. DNAmolekylet lager RNA-tråder som en slags kopi av seg selv.
Trådene er unike og produserer proteiner i celler. Vi mennesker har DNA som arvestoff.
Enkelte virus har RNA som sitt arvestoff i stedet for DNA. Koronaviruset er ett av disse. RNA er ikke i seg selv smittsomt.
Koronaprøver blir tatt ved hjelp av pensler som ligner på en lang bomullspinne, fra svelg eller hals. Pasientene tar prøven hos fastlege eller på sykehus.
– Oppi her svømmer det virus eller bakterier, avhengig av hva det er som feiler pasienten. Det må vi få renset ut, sier Linda Manley og holder frem en halsprøve.
Hun er teamleder for molekylærbiologi hos Fürst.
Når prøvene er renset, vil man kun stå igjen med arvestoffet til et eventuelt virus.
Ved å analysere arvestoffet vil man kunne se om en pasient er smittet av for eksempel koronavirus.
Leter etter det unike i arvematerialet Teknologien går ut på å finne det som er unikt i arvematerialet, altså det som bestemmer at du er deg og ikke naboen, og at korona er korona.
Altså vil én rekke i et RNA tilsi at nettopp dette er koronavirus og ikke influensa eller andre virus.
Arvestoffet som kjennetegner korona, er konstant. Det betyr at selv om viruset skulle mutere, endrer ikke arvestoffet seg så mye at molekylærbiologene ikke finner det i prøven.
– Hvis instrumentene våre finner noe på DNA/RNA-et, kopierer instrumentene opp dette slik at det blir målbart. Det er en algoritme i vår programvare som gir oss kurver som kan si noe om det er akkurat det viruset eller de bakteriene vi ser etter.
For å kunne måle om det er koronavirus i pasienttestene må de ha en stor mengde gener fra viruset. Derfor kopieres viruset opp til millioner av gener.
Prioriterer koronaprøver
På én prøve kan det være opp til syv analyseoppsett.
Det vil si syv forskjellige virus, bakterier og infeksjonssykdommer som prøven blir analysert for.
Disse er influensa, parainfluensa, RSvirus, humant metapneumovirus, Bordetella pertussis (kikhoste), Mycoplasma pneumoniae og Chlamydia pneumoniae. Alle disse fører til luftveisinfeksjoner.
Det er vanlig å levere ut svar først når alle disse er oppsettene er ferdig analysert. Men medisinsk direktør Marie Buchmann sier at i den situasjonen de er i nå, er det viktig at pasientene får svar så fort som mulig.
Derfor blir svar på positiv eller negativ koronaprøve frigitt med én gang analysen er ferdig.
Grafene gir svar
I et rom lenger inn står åtte «kopimaskiner». I form av grafer gir disse svar på om testene er negative eller positive.
Ut fra denne genererer de ansatte en tekstfil. Disse sendes til legekontor og sykehus.
Av de ca. 80 prøvene vi ser analysert på denne grafen, er ni positive.
– Er det noen risiko for at de som jobber med analysene, kan bli smittet selv?
– Nei, vi har gode prosedyrer. Alle prøver vi håndterer, er jo potensielt smittefarlige. Å håndtere dette er en del av det å jobbe i lab.