Her gikk bygrensen

Bli med på jakt etter Kristianias bygrense fra 1878.

I1878 utvidet Christiania grensene innover i Aker, omtrent til dagens Ring 2, «Kirkeveiringen». Det ble da satt opp 81 nummererte grensesteiner langs det nye skillet mellom de to kommunene. Og siden Sagene og Bjølsen da ble bygrensen nord i byen, kalte man området der for «Nordkanten».

Men da Aker ble innlemmet i Oslo i 1948, ble den gamle grensen etter hvert glemt. Nå var det det nye store Oslo som ble bygget opp i en hektisk etterkrigstid.

Tilbake står fortsatt en del av grensesteinene rundt om i Oslo, med en «K» på den siden som vendte mot Kristiania, og «A» mot Aker. Rett innenfor gjerdet til Hjemmets kolonihage på Bjølsen står grensestein nr. 67.

To andre som også er lett å finne, er stein nr. 12 som står ved fotenden av trappen inn til Ekebergrestauranten og nr. 70 på fortauet i krysset Geitmyrsveien/Kirkeveien.

I tillegg levde navn med «nord» på folkemunne, og noen bor fortsatt i bevisstheten hos de mange lokalhistorieinteresserte i Sagene bydel. Så bli med på en tur rundt i bydelens historie og geografi på jakt etter spor fra den gang dette lå nord i Kristiania.

Nordkantkatedralen

Mens mange fortsatt kaller den ruvende Grønland kirke for «Østkantkatedralen», er det nok de færreste som i dag vet at den ruvende stolte Sagene kirke ble kalt «Nordkantkatedralen» da den sto ferdig i 1891.

Selve kirkebygget var en tilnærmet kopi av Det hellige kors’ kirke i Berlin og ga rom for hele 600 sitteplasser. Inne var kirken utstyrt med en altertavle som var en kopi av den som var satt opp i katedralen i Antwerpen, og kirkeorgelet er også imponerende stort på hele 35 stemmer.

Fontene og beplantning omkring kirken ble utført fra 1891 til 1895 og opprustet fra 1923.

På folkemunne het hele området mellom Uelands gate og Myraløkka «Gråbeinsletta» etter et slagsmål mellom hunder og ulver på 1600-tallet. Nå ble det stelt i stand både foran og bak kirken, ved at jordene på baksiden ble omgjort til den verdige lille «Kirkeparken», mens resten ble opparbeidet som park foran kirken.

Denne parken fikk beholde kallenavnet «Gråbeinsletta», til og med som det offisielle.

Men dette ukristelige og barbariske navnet må etter hvert ha blitt en torn i øyet på Nordkantkatedralens presteskap, for i 1914 ble parken foran kirken navnet om til det adskillig mer passende «Luthers plass».

Hjalp det? Å nei, folk fortsatte bare å kalle parken for «Gråbeinsletta». Og mot folkeviljen sloss selv statskirken forgjeves. Ni år senere ble det gamle navnet foran Nordkantkatedralen igjen tatt i bruk. Men kallenavnet «Nordkantkatedralen» døde sakte ut og måtte vike plassen for det offisielle «Sagene kirke».

Nordkanten samfunnshus

Rett ved en trikkeholdeplass i Vogts gate på Sandaker, bygget Obos et langstrakt senter i 1976, kalt Sandaker Senter. Det inneholdt fra starten et godt og variert utvalg av butikker og spisested samt et bibliotek som ble flyttet fra Soria Moria for å gi plass til det nyopprettede Torshovteatret.

I tillegg ble det lagt et samfunnshus i Sandaker senter, og det fikk navnet «Nordkanten samfunnshus». Siden det inneholdt både bibliotek og samfunnshus, ble senteret på Sandaker raskt et samlingssted for beboere på denne siden av Akerselva, mens «Sagene samfunnshus» betjente dem som bodde på den andre siden.

På slutten av 1990-tallet skulle imidlertid senteret få et vinmonopol som det egentlig ikke var satt av plass til. Det løste man ved at Nordkanten samfunnshus ble nedlagt og lokalene bygget om for å gi bedre plass.

Og snart forsvant bevisstheten om at Sagene-Torshovs bydel hadde hatt et «Nordkanten samfunnshus». I dag er det vel kun særlig historieinteresserte beboere i Sagene bydel som husker det gamle Nordkanten-navnet.

Nordpolen

«Nordpolen» er en gammel betegnelse på krysset der Treschows gate møter Grefsenveien og Sandakerveien. Navnet stammer fra den lille restauranten «Nordpolen» som tidligere lå i et trehus på den lille plassen her. Den ble stående som en rest etter en enda eldre forsvunnet skysstasjon med samme navn, som lå der nordgrensen til Aker gikk den gang.

Behovet for bredere vei gjorde at restauranten ble revet på slutten av 1950-årene. Etter å ha levd noen år som navn på drosjeholdeplassen, syknet navnet hen da drosjene fikk oppstillingsplass et annet sted. Og sakte gled navnet «Nordpolen» inn i byhistoriens glemselsbok.

Den gamle restaurant Nordpolen fikk imidlertid en litterær rolle da Lars Saabye Christensen i romanen Halvbroren lot bestemor Boletta vanke her og lot henne ta en skrøne på spørsmålet om hvorfor restauranten het «Nordpolen»:

«– Men hvorfor heter det Nordpolen? spurte jeg. Boletta smilte. – Fordi ølet er så kaldt der, sa hun.»

I 2012 kom imidlertid det gamle restaurantnavnet ut av dvalen og fikk nytt liv da den nye barneskolen i nærheten fikk navnet «Nordpolen skole». Så nå er Nordpolen-navnet reddet. For navn som blir brukt i daglig omtale, er sikret evig liv uansett opprinnelse.

Nord bakeri

Vår vandring langs den gamle bygrensen nord i Kristiania slutter ved Norð bakeri på Bjølsen.

Historisk korrekt? Nei, nord-navnet skulle bare understreke at det hadde nordisk, kortreist mat der.