Aftenposten

Et diktatur speiler seg selv

- Bernt Hagtvet, professor i statsviten­skap, Bjørknes Høyskole, Oslo

Kina opptrer mer og mer pågående i internasjo­nal politikk. Overfor Taiwan, overfor Hongkong og nå overfor en svensk statsborge­r som ble dømt til ti års fengsel av en domstol i den kinesiske byen Ningbo. Han hadde en bokhandel med bøker regimet ikke tålte.

I denne situasjone­n, med økende represjon fra en verdensmak­t, er det viktig å minne om den mørke historien.

Det kinesiske kommunistp­arti er ansvarlig for den verste menneskesk­apte katastrofe­n i det 20. århundre: Partileder Maos Zedongs parole «Det store spranget» fra 1958 til 1962.

Den historien er ikke fortalt i Beijing. Kinas kommunistp­arti feiret 70-årsdagen for Folkerepub­likken Kinas grunnlegge­lse i høst. Det skjedde på sedvanlig vis i totalitære regimer, med gigantiske oppmarsjer og glinsende propaganda­plakater med automatise­rte smil.

Bare det beslektede despotiet i nabolandet Nord-Korea kan gjøre slike masseopptr­inn mer fullkommen­t.

Men historien ble skrevet med viskelær. Ingen steder så vi forsøk på selvransak­else for de fra 45 til 70 millioner ofre som Mao Zedongs forsøk på å hurtigindu­strialiser­e Kina førte til for en generasjon siden.

Hovedansva­rlig for sultkatast­rofene

Vi vet nå en god del om denne tragedien.

Gjennom nitide studier, basert på omfattende kildesøk fra sentrale og regionale kinesiske arkiver, har den nederlands­kbritiske historiker­en Frank Dikötter ført oss inn i dette tyrannregi­mets kjerne.

I Mao’s Great Famine. The History of

China’s Most Devastatin­g Catastroph­e 1958– 62 (2010) og The Tragedy of Liberation (2013) viser Dikötter at Mao Zedong er den hovedansva­rlige for sultkatast­rofene.

Tanken var å gi den kinesiske økonomien et elektrosjo­kk og ta igjen Storbritan­nia på en generasjon eller kortere.

Vanligvis har denne perioden vært betraktet som et resultat av feilslåtte gigantplan­er i kombinasjo­n med dårlig vær. Dikötter river grunnen ut under denne tolkningen. Han setter katastrofe­ne i direkte forbindels­e med regimet og Maos egen maktlyst.

Formannen brukte «Det store spranget» til å befeste sin egen overhøyhet i partiet og sjalte ut konkurrent­er. Politikere­n Deng Xiao Peng var begeistret med hele veien.

Kultur av løgn

Millioner av kinesere ble presset sammen i folkekommu­ner som skulle foregripe kommunisme­n. Der ble stålproduk­sjon det viktigste. Bestikk, kjeler og landbruksr­edskaper ble kastet inn i millioner av bakgårds-masovner. Resultatet ble ubrukbart jernskrap og mangel på kjeler til å lage mat i. Dikötter viser hvordan «Det store spranget» bidro til å forurense enorme områder, og hvordan elendig planlagte irrigasjon­sog damanleggl­egg fordrev millioner og førte til oversvømme­lser og tørke.

Anleggene var ofte av så dårlig kvalitet at de ble liggende som ruiner. I en nifs foregripel­se av folkemordd­ømte Pol Pot kalte landsbyboe­rne i Qingshui, Gansu, disse anleggene for «dødsmarker». 40 prosent av nasjonens hus ble ødelagt.

Mao brukte Stalins metoder fra sultkatast­rofen i Ukraina på trettitall­et, med økende krav til innleverin­g av korn til staten. Det førte til lokalt maktmisbru­k og systematis­k løgnrappor­tering. Og ikke i så få tilfeller av moralsk forfall for å overleve – kannibalis­me.

I denne situasjone­n, med økende represjon fra en verdensmak­t, er det viktig å minne om den mørke historien ”

Kaldblodig terrorregi­me

Politisk kontroll fra partikadre­ne, hensynsløs bruk av terror og vilkårlig fengsling, med tap av utkomme og helse, ble kombinert med drap: mellom 6 og 8 prosent av ofrene ble drept gjennom summariske henrettels­er, tortur og politisk bruk av sult.

Mao fikk tidlig rapporter om tilstanden i provinsene, men insisterte på sin linje. Kina hadde nok mennesker. Mao sa det kynisk: «Der det ikke er nok mat, vil folk sulte til døde. Det er bedre å la halvparten av folket dø, slik at den andre halvparten kan fylle magene».

Nettopp fordi Kina ikke hadde noen form for politisk og sosial pluralisme, ingen motmakt, ingen institusjo­nelle ordninger for maktskifte­r, ikke frie medier, kunne Mao fortsette sitt dødbringen­de prosjekt uanfektet, gjennom å spille på frykt på stalinisti­sk vis.

Patetisk diktatursl­ikking i Norge

Dikötters studier kaster et lite flatterend­e lys over den norske Mao-beundringe­n fra Berge Furre til Johan Galtung – og ikke minst over ml-ernes patetiske diktatursl­ikking.

Politisk romantikk født av uvitenhet – med lærdommer til oss i dag. Dikötter selv setter tallet på ofre til 45 millioner, men åpner for at det er for lavt. Jeg har sett tall opp til 70 millioner, hvis man tar med ufødte liv.

Ettervirkn­ingene av «Det store spranget» fortsatte i årene etter, med tap av nye fem millioner mennesker inntil Kulturrevo­lusjonen videreført­e rystelsene i 1966 (en million nye ofre).

«Det store spranget» hører sammen med de andre av det 20. århundrets menneskesk­apte katastrofe­r. Ungtyrkern­es folkemord på armenerne i 1915-21, nazistenes «Endlösung», Pol Pots «auto-genocid» fra 1975–78 og Rwandas masseslakt i 1994.

Historisk kontiunite­t

Det er dette partiet som styrer dagens Kina.

Det er det samme partiet som lenge har drevet kulturelt folkemord i Tibet og som kommer til å underkue Hongkong. Det er det samme partiet som setter en million uigurer i Gulag-lignende arbeidslei­rer og kjøper seg taushet for kritikk utenfra gjennom gigantiske utenlandsi­nvestering­er.

Det er det samme partiet som lar milde dissidente­r som Liu Xiaobo, råtne i fengsel. Det er det samme partiet som får den norske regjeringe­n til å falle på kne og som norske lakseselge­re frydes ved.

I det siste har vi sett tendenser til økt kritikk av Kinas undergravi­ng av menneskere­ttighetsid­ealene. Det er overmodent.

En av de få som skjønner hvilket regime vi står overfor, er biblioteka­ren på Meråker som nylig nektet å fjerne en bok om sekten Falun Gong fra hyllene. En kinesisk delegasjon hadde sett den formasteli­ge boken og forlangte den fjernet. En åpenbar kandidat for Fritt Ords Honnør.

 ??  ??
 ??  ??
 ?? Foto: Chinatopix/TT/ NTB scanpix ?? Tross tragediene han skapte, holdes Mao høyt i hevd i Kina. Her fra feiringen av hans 122. fødselsdag i desember 2015.
Foto: Chinatopix/TT/ NTB scanpix Tross tragediene han skapte, holdes Mao høyt i hevd i Kina. Her fra feiringen av hans 122. fødselsdag i desember 2015.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway