Tiger King er virkelig ikke til å tro
Fem timer med kostelige tigerkonflikter.
Serie Netflix Tiger King
Dokumentarserie Syv episoder
Regi: Eric Goode og Rebecca Chaiklin
Møt Joseph Allen MaldonadoPassage (født Schreibvogel), til daglig kalt Joe Exotic. Han er en karakter som kunne vært hentet fra de villeste skrøner.
Han hører hjemme i en Tor Åge Bringsværd-novelle fra 1970-tallet, eller fra en roman John Irving tenkte på å skrive, men skrinla fordi det var for langt ute, eller fra noe upublisert av Baron von Münchhausen.
I det hele tatt er det noe romanaktig over denne serien. En mengde stemmer får i løpet av cirka fem timer brette ut et spekter av fortellinger, rykter og meninger om hendelser og situasjoner som er såpass ville at vi knapt nok hadde godtatt dem innenfor en fiktiv ramme.
Energisk og forstyrrende
Det er ikke mystisk at serien på få dager er blitt en internasjonal snakkis. Genistreken ligger i researchen, i det å finne denne mannen og dyreparken hans, og i få opparbeidet tillit slik at regissørene fikk anledning til å henge rundt Schreibvogel som tilsynelatende får utfolde seg ganske så ukorrigert. De har også klart å komme seg inn hos Schreibvogels fiender og bisarre kontakter. Summen er en perlerekke av absurde og forstyrrende hendelser og utsagn.
I bunnen for det hele ligger naturligvis, som vanlig, hadde jeg nær sagt, amerikansk lovgivning, eller mangel på sådan. For på samme måte som det ligger i grunnloven at det skal være lov å eie, og i mange delstater også bære, våpen, kan man i USA eie ville dyr. Dermed finnes det anslagsvis 5000–10.000 tigre i privat eierskap der borte, mot cirka 4000 ville tigre i sine naturlige habitat.
Dette utnyttes naturligvis for det det er verdt, og det finnes en rekke private dyrehager. Joe Exotics Greater Wynnewood Exotic Animal Park er en av dem. Her har han over 200 tigre og mange andre dyr. Han driver en internett-TV-kanal hvor han ber om donasjoner til daglig drift, trakasserer sin hovedfiende Carol Baskin og lager musikkvideoer hvor han i patetisk countrystil synger om tigerens møte med mennesket og menneskets møte med tigeren.
Mannen er kort sagt rett og slett ikke til å tro. Han går alltid med våpen, har hockeysveis og et uslåelig energisk oppsyn. Dessuten er han gift med to unge gutter som begge er rundt 20–30 år yngre enn han selv.
Mye godt hat
Birollegalleriet er dypt tilfredsstillende. Vi har dyrehageansatte som har fått revet av en arm, og vi har den helt herlig resignerte TV-produsenten Rick Kirkham (som nå artig nok har havnet i Bodø). I tillegg treffer vi Bhagavan «doc» Antle, som er minst like langt ute å kjøre som Schreibvogel, samt en lang rekke skruer som på en eller annen måte er banditter med personlighetsforstyrrelser alle sammen.
Helt kostelig er forholdet mellom Schreibvogel og Carol Baskin. Hun driver en stiftelse som heter Big Cat Rescue, og jobber for et forbud mot å eie store kattedyr. Selv har hun også en park med kattedyr og tjener penger på å vise dem frem. Hun vil ha Schreibvogels virksomhet stengt, og det kommer det mye godt hat ut av. Hennes ektemann Howard er ellers et muntrasjonsråd. Han synger og kler seg i løvelue og stiller seg bak sin kone i ett og alt.
Serien er true crime på sitt beste, men kunne likevel ha tjent på å være strammere. Seks episoder hadde vært å foretrekke, og slutten er ikke tilfredsstillende nok.
Åpenbare banditter slipper unna, og vår hovedpersons skjebne er nedslående. Selv om oppbygningen ikke kunne ha blitt gjort bedre i fiksjon, ville slutten hatt mer å by på av twister og skjebner som hentes inn av sin egen grådighet og dumhet. På den måten er virkeligheten noen ganger mangelfull.