- Surrealistisk at jeg skulle være så profetisk
– Noen sier at krisen er en katastrofe. Det synes jeg ikke den er, sier den danske forfatteren Hanne-Vibeke Holst. I romanen Som pesten fra 2018 beskriver hun hvordan verden rammes av en truende pandemi.
Forfatter Hanne-Vibeke Holst forutså pandemien i detalj.
Allerede i 2013 begynte HanneVibeke Holst, som er en av Danmarks bestselgende forfattere, på arbeidet med det som skulle bli romanen Som pesten. – Jeg er ikke overrasket over det som nå skjer, men det føles fullstendig surrealistisk. At jeg skulle være så profetisk. Disse utviklingstrekkene har jeg nøye beskrevet, sier Holst på telefon fra sommerhuset på Sjællands Odde, hvor hun har vært isolert siden 10. mars.
Krise eller katastrofe?
Holst synes det er viktig å stoppe opp og reflektere over hvilke ord vi nå bruker.
– Noen sier at krisen er en katastrofe. Det synes jeg ikke den er. Dette er ikke Annen verdenskrig. Det er ikke hungersnød. Vi vil bli fattigere, ja, men vi snakker ut ifra et meget høyt skandinavisk velferdsnivå.
Hun påpeker at vi lever i en nordisk velferdsstat, som det er viktig å verne om.
– Det er mye verre for USA og ikke minst i de afrikanske landene. Det må vi også ta med i vurderingen.
Holst synes det er oppløftende å se hvordan befolkningen har respondert på politikernes anmodninger og påbud. Hun mener det er uttrykk for en enorm endringsvilje i befolkningen.
– Den viljen synes jeg vi skal ta med ut i den andre enden og virkelig jobbe for en grønn omstilling. Vi har sett en krisebevissthet i befolkningen, og den bør vi ta med videre når vi skal bekjempe klimakrisen.
Helt ut av kontroll
I romanen Som pesten forteller hun hvordan verdenssamfunnet blir rammet av en svært smittsom pandemi helt ute av kontroll.
Mye av det hun beskriver i fiksjonsform, er påfallende likt det vi nå opplever med koronakrisen.
Stengte skoler og tomme gater. Mangel
Vi kan ikke frykte fremtiden ” Hanne-Vibeke Holst
Dagens sitat Adlai Stevenson,
amerikansk politiker
Et sultent menneske er ikke et fritt menneske
på håndsprit, masker, hansker, respiratorer og annet beskyttelsesutstyr. Vi kommer tett inn på livet til toppene i Verdens helseorganisasjon (WHO) i Genève, hvor Holst brukte mye tid på å intervjue medisinske forskere.
Hun ble advart om at det vil komme en verdensomspennende pandemi snart. Ofte går det i 100-årssykluser. Og spanskesyken rammet verden i 1918.
– Jeg snakket med mange forskere – virologer og epidemiologer – og beskriver jo detaljert hvordan pandemien utvikler seg. Men det jeg ikke forutså, er den økonomiske kollapsen i samfunnet. At den skulle komme så hurtig og ramme så bredt. Det ante jeg ikke, sier Holst.
Vitenskapsfolk har advart
Bokens viktigste budskap er at vi kun kan løse store kriser i fellesskap. Vi må styrke den globale solidariteten hvis vi skal løse utfordringene som en verdensomspennende pandemi krever, mener Holst
– Vitenskapsfolk har advart mot at en pandemi ville komme, og at det er viktig å forebygge og styrke beredskapen. Jeg har også snakket om det, men det er ikke blitt tatt på alvor av politikerne. Ikke før nå.
Holst synes politikerne reagerte for sent på koronaviruset. Da de først skjønte alvoret, både norske og danske politikere, ble fornuftige tiltak iverksatt, mener hun.
Holst påpeker at WHO i 2019 advarte mot at landene måtte forberede seg på pandemiske scenarioer.
– Risikabelt
Når krisen først er her, ser hun også lyspunkter:
– Befolkningen ser ut til å ta myndighetenes regler på alvor. Jeg tror krisen er en ordentlig wakeup-call for både politikere og folk flest. Jeg mener det absolutt er riktig å stenge skolene og lukke grensene, sier Holst.
– Hva tenker du om at Sverige har valgt en helt annet strategi enn Norge og Danmark?
– Det er på mange måter interessant. Skal jeg være egoistisk, så kan jeg jo si at den svenske modellen gir oss mulighet til å sammenligne hva som fungerer best. De norske og danske tiltakene på den ene siden, og de svenske på den annen. Vi kan bruke Sverige som en kontrollgruppe. Men det er risikabelt det svenskene gjør. Jeg forstår det ikke, men jeg håper det beste.
Dramatisk for kulturlivet – Hvilke endringer vil koronakrisen føre til på sikt når det g jelder kultursektoren?
– Jeg tror de vil bli dramatiske. Men jeg synes det er viktig å si at vi trenger kunst og kultur mer enn noen gang. Krisen utløser store eksistensielle spørsmål om liv og død og ikke minst den økonomiske kollaps. Det reises også mange etiske spørsmål. Vi trenger kunstnere mer enn noen gang. De kan hjelpe oss til å reflektere over hva som skjer i verden.
Holst mener det er godt å vite at kunstnere har et sterkt uttrykksbehov, som ikke lar seg stoppe så lett.
Vi trenger håp
Håp og trøst er alltid viktig i en krisetid.
– Vi kan ikke frykte fremtiden. Vi må håpe. Og vi må være villig til å lære av krisen og bruke den til noe positivt.
– Jeg tror vi etter hvert vil møtes på kafeer, og vi vil være så lykkelige for å se hverandre igjen. Vi vil også reise ut i verden igjen. Men vi må finne en bedre balanse for klimaets skyld.
Påsken står for døren, og hun skal være i sommerhuset på Sjællands Odde med sin ektemann, filmfotografen Morten Bruus.
– Men i år blir det uten barna og storfamilien. Det blir bare oss to. De voksne barna ser vi kun på facetime.