Halvparten av sykehussengene står tomme
Koronatiltakene har ført til en halvering av antall operasjoner ved Norges største sykehus. Krisetiltakene kan få store konsekvenser for folkehelsen, advarer Legeforeningen.
Som Norges og Europas største sykehus målt i antall ansatte, har Oslo universitetssykehus vært en viktig del av frontlinjen mot koronaviruset. Sammen med Ahus har sykehuset behandlet en stor del av de mest alvorlige syke koronapasientene i Norge.
Nå viser det seg at regjeringens og Helsedirektoratets tiltak mot koronaviruset har fått store konsekvenser for tusenvis av syke pasienter. Det viser ukesrapportene fra sykehuset de siste fire ukene, som Aftenposten har gjennomgått.
Tiltakene ble innført for å kjøpe tid, løse problemer med utstyrsmangel og forberede sykehusene best mulig på takle en koronaepidemi.
Situasjonen ved Oslo universitetssykehus (OUS) og resten av landets sykehus viser at tiltakene allerede har berørt tusenvis av pasienter som ikke har koronaviruset.
Kostbar kjøpt tid
Faren for at koronaviruset skulle føre til en eksplosiv vekst som knekket det norske helsevesenet, slik det gjorde i Italia, førte til at en rekke strenge tiltak ble innført 13. mars.
Hos sykehusene har tiltakene blant annet ført til smitteverntiltak, rasjonering på utstyr og styrking av beredskapen. I tillegg har på det meste 10.000 ansatte vært i karantene, men det tallet har gått kraftig ned de siste ukene.
– Norge er et samfunn som tar vare på dem som har de største utfordringene, sa statsminister Erna Solberg til DN da hun svarte på kritikk mot at regjeringens tiltak har fått for store samfunnskonsekvenser.
– Det aller, aller verste for vårt samfunn ville vært om helsevesenet vårt kollapset under koronasmitten.
«Det er veldig stille og rolig» Nedgangen i belegget ved Oslo universitetssykehus har vært så stor (se faktaboks), at sykehuset har gått ut og advart om situasjonen. «Det er til tider veldig stille og rolig på Barne- og ungdomsklinikken. Det er ikke slik det skal være», skrev sykehuset.
Noen pasienter er redde for å bli smittet. «Vi har innført omfattende tiltak på sykehusene for å ivareta sikkerheten til pasienter, foreldre og ansatte. Derfor skal du møte opp på sykehuset som avtalt», lød oppfordringen.
Antallet operasjoner er mer nesten halvert de siste to ukene i mars, viser sykehusets ukesrapporter. Tall NRK har innhentet fra andre sykehus i landet gir det samme bildet.
– Sykehusene må nå prioritere de som er alvorligst syke, sa statssekretær Anne Grethe Erlandsen til NRK.
I Bergen er 30.000 planlagte polikliniske avtaler, behandlinger og operasjoner avlyst. Sykehusets aktivitet er redusert med 40 prosent de siste to ukene, ifølge sykehusets egne tall.
– Svært bekymret
Legeforeningen er svært bekymret over at tiltakene myndighetene har iverksatt faktisk kan føre til et større helsetap enn selve koronaepidemien kan få.
I et brev til helsedirektør Bjørn Guldvåg skriver de at tiltakene «har medført en klar nedgang i undersøkelse og behandling av andre pasienter enn de med covid-19».
Legene peker på at den kraftige nedgangen ikke bare skyldes behovet for å ha ledig kapasitet i tilfelle antallet koronapasienter skulle øke kraftig hvis smitten sprer seg raskere. Det skyldes også manglende planlegging, mangel på utstyr, smitteverntiltak og selve organiseringen.
«Dette handler mye om nok og riktig bruk av smittevernutstyr, men også om organisering. I en situasjon der vi antar at det er behov for å videreføres sterke tiltak, må det nå være sterkere fokus på hvordan helsetjenesten kan klare å håndtere pandemien samtidig som man også sikrer annen pasientbehandling», skriver Legeforeningen.
«Legeforeningen er svært bekymret for at helsekøene vil bli helt uhåndterlig etter krisen, men enda verre at alvorlige tilstander ikke blir behandlet og at det i befolkningen som sådan vil være et større helsetap knyttet til manglende «ordinær» behandling enn selve covid-19 epidemien».
Legene mener en rekke avdelinger og avtalespesialister i realiteten er blitt pålagt å legge ned virksomheten.
Også i primærhelsetjenesten har fastlegene tidligere advart mot en merkbar nedgang i antallet pasienter. Både leger, helseinstitusjoner og fylkesmenn har uttrykt bekymring for at ekstra sårbare grupper som barn utsatt for omsorgssvikt eller vold, pasienter innen rus og psykiatri og flere andre, ikke har fått hjelpen de trenger.
«Dette må veie tungt når man skal vurdere hvordan smitteverntiltakene skal skaleres i tiden etter påske».