Når immunforsvaret under covid-19 blir angrepet fra to fronter
Norske covid-19-pasienter som får sekundær bakteriell lungebetennelse, står bedre rustet enn i Italia. Men gjør vi nok for å finne ny teknologi mot antibiotikaresistens? Les mer på nett Vil du skrive for Viten?
Covid-19-pandemien som fyller mediene nå, forårsakes av sars-cov-2-viruset. Pr. 6. april har sars-cov-2 forårsaket over 69.500 dødsfall i hele verden og over 15.800 bare i Italia. Tallene er foruroligende høye og stiger raskt. I Norge er det rapportert om over 70 døde med et gryende håp om at tallene de neste to ukene kanskje flater ut. Så hva er mulige årsaker til denne slående forskjellen mellom Italia og Norge? Noen av svarene på dette kan kanskje finnes i demografiske og kulturelle forskjeller og forskjeller i helsevesenet.
Lærdom fra tidligere epidemier
Hva kan vi lære av tidligere epidemier? Svineinfluensaepidemien i 2009 resulterte i cirka 300.000 dødsfall. Julie L. Gerberding, tidligere sjef for CDC (det amerikanske Centre for Disease Control and Prevention) anslår at 29–55 prosent av dødsfallene var forårsaket av sekundær bakteriell lungebetennelse. I covid-19-pandemien viser en publisert rapport fra Wuhan i Kina at 92 prosent av de innlagte covid19-pasientene fikk antibiotika, og ca. 50 prosent av dem som døde, hadde sekundære bakterieinfeksjoner. Vi har ingen effektive legemidler mot sykdommer forårsaket av koronavirus, og før fremmarsjen av antibiotikaresistens var vi vant til at bakterieinfeksjoner effektivt lar seg behandle med antibiotika.
Italia vs. Norge
Så hva er situasjonen i Italia og Norge i april 2020? Før covid-19-krisen var Italia allerede det landet i Europa med flest dødsfall forårsaket av multiresistente bakterier. Årlig dør cirka 11.000 italienske borgere av slike infeksjoner, sammenlignet med drøyt 33.000 for hele Europa. En studie fra ECDC (European Center for Disease Prevention and Control) viste at ca. 30 prosent av alle infeksjoner i Italia var forårsaket av resistente bakterier. Selv nye antibiotika (såkalte sisteskanse antibiotika) hadde liten/ingen effekt mot disse infeksjonene.
I motsetning til Italia er Norge et av de landene i verden som har minst problemer med antibiotikaresistens på grunn av restriktiv bruk av antibiotika i behandling av mindre alvorlige sykdommer. Vi kan derfor håpe på at covid-19-pasienter i Norge som får sekundær bakteriell lungebetennelse, vil være bedre rustet enn italienske pasienter.
Press fra to fronter
Poenget er at immunforsvaret hos covid19-pasientene i regioner med mye antibiotikaresistens kan være under press fra to fronter samtidig, virus og resistente bakterier. Selv om statistikken antyder dette, har vi ennå for lite gode vitenskapelige data som dokumenterer denne sammenhengen. Norge går foran i arbeidet med vaksiner og behandling av virusinfeksjoner, men gjør vi nok for å finne ny teknologi mot antibiotikaresistens? Norge har et ønske om økt utvikling av ny teknologi, med bakgrunn i norske forskningsmiljøer. Slike prosjekter kan danne utgangspunkt for nye oppstartsbedrifter som kan gi nye arbeidsplasser etter oljealderen.
Samarbeid i Norge
Det er spennende og lovende prosjekter i Norge. Et eksempel er ZinChel-prosjektet, som ble oppdaget i et samarbeid mellom Universitet i Tromsø (UiT) og vår forskningsgruppe ved Universitetet i Oslo (UiO). Vi patentsøkte en helt ny teknologi (ZinChel) som har vist seg svært effektiv mot en gruppe multiresistente bakterier av samme type som Nord-Italia har slitt med i flere år, og som har økt utbredelse i store deler av verden. Det er såkalte Gramnegative bakterier som har utstyrt seg med enzymer (betalaktamaser) som ødelegger moderne antibiotika. Disse bakteriene står høyt oppe på WHOs liste over de 12 farligste bakteriene i verden.
ZinChel-produktet ZN148 er et svært enkelt, vannløselig molekyl som er lett å produsere, og som i seg selv er svært lite giftig for bakteriene eller vertsorganismen. Slike stoffer kalles adjuvanter, eller hjelpestoffer. Karbapenemer er en viktig klasse moderne sisteskanse antibiotika. Men selv disse legemidlene har ikke lenger effekt mot en rekke resistente sykehusbakterier på WHO-listen. Vår adjuvant ZN148 ødelegger motstandskraften til noen av disse bakteriene. Når det gis sammen med karbapenemer, har vi sett opptil 500 ganger forsterkning av effekten til karbapenemet. Det peker sterkt på et annet viktig prosjekt i vårt antibiotikaresistensnettverk: å redusere antibiotikabruken og endre måten vi bruker dem på.
ZinChel-prosjektet vårt bidrar nettopp til dette ved at vi nå kan bruke betydelig lavere doser av karbapenemene. Vi har testet flere hundre virkestoffer og undersøkt det mest lovende av dem i dyr. Arbeidet er finansiert av blant annet Norges forskningsråd, NOVO Pre Seed og UiO/UiT. Pasienter kan dessverre ikke få det ennå, siden det er en lang og kostbar prosess å utvikle legemidler.
Vil utvikle teknologien videre
Det er etablert et biotekselskap, Adjutec Pharma AS, som kan utvikle produktet videre sammen med forskere ved UiO og samarbeidspartnere. Adjutec Pharma samarbeider med Oslo Cancer Cluster Incubator, som støtter selskapet med rådgivningstjenester i etableringsfasen. Tjenestene finansieres av Siva, et offentlig selskap som skal fremme vekst av industri og næringsliv i Norge. En norsk produsent står klar, private investorer står klare, et annet norsk selskap ønsker allerede å teste medisinen i pasienter, og Innovasjon Norge ønsker å bidra.
Vår forskergruppe har et sterkt ønske om å utvikle teknologien videre sammen med våre norske samarbeidspartnere og private investorer. Gjør vi dette riktig, kan resultatene av dette prosjektet gi pasienter livsviktig behandling i fremtiden og bidra til etablering av helseindustri som gir nye arbeidsplasser. Vi har et etisk og moralsk ansvar for å bringe teknologien til markedet raskest mulig. Det ingen tid å miste, og vi er klare.
Referanser:
Julie L. Geberding, STAT, 23. mars 2020
European Centre for Disease Prevention and Control. Regional outbreak of New Delhi metallo-beta-lactamase producing carbapenem-resistant Enterobacteriaceae, Italy, 2018–2019 – 4 June 2019. ECDC: Stockholm; 2019.
ZinChel: Overcoming Antibiotic Resistance
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere fra hele landet bidrar med artikler, debatt og essays.
Du kan lese en rekke aktuelle artikler på
ap.no/viten
Vi søker forskere og akademikere innen alle fagfelt som vil skrive om egen forskning eller formidle aktuelt vitenskapsstoff.
Kontakt Jeanette Sjøberg, js@aftenposten.no