Større rom for å gi statsstøtte enn under finanskrisen

Ingenting er som for to uker siden. Heller ikke politikernes muligheter for å gi bedrifter og arbeidstagere en hjelpende hånd uten å gå på akkord med statsstøttereglene. Da koronakrisen rammet norske næringer, var myndighetene raskt ute med hjelpetiltak som ikke trengte å gå veien om Brussel. Noen eksempler er skatte- og avgiftsreduksjoner for alle næringsdrivende, full lønn de første 20 dagene for dem som er permitterte og redusert momssats.

På grunn av krisen har EØS-tilsynet ESA imidlertid stilt mange flere verktøy til myndighetenes disposisjon – verktøy som ikke er tilgjengelige i normale tider.

Et raskt ja

EU-kommisjonen vedtok særskilte regler for hvordan statene kan gi statsstøtte til koronarammede bedrifter den 19. mars.

Reglene gir enkle A4-oppskrifter for hvordan myndighetene kan utforme gode hjelpetiltak og få en rask beslutning i Brussel. EU-landene har på to uker faktisk brukt dette rammeverket for å få godkjent 31 nye støtteordninger som skal hjelpe europeiske bedrifter gjennom krisen.

Også Norge har benyttet regelverket for å iverksette to nye garantiordninger – en for små og mellomstore bedrifter og en for flyselskaper. ESA godkjente begge de norske ordningene på under 24 timer.

Vide rammer

Det nye rammeverket gir ikke bare videre rammer enn det politikerne hadde i begynnelsen av mars. Det gir faktisk videre rammer enn det de hadde under finanskrisen.

Det er for eksempel mulig å få et raskt ja til ordninger som begrenser tilskudd til 800.000 euro pr. koronarammede foretak. Lignende regler fantes også under finanskrisen, men da var grensen 500.000 euro, og myndighetene måtte oppfylle flere og strengere vilkår enn nå.

Det er også mulig å gi billige lånegarantier med tre ganger lengre varighet enn under finanskrisen. Dette er bare noen eksempler på at det nå er enda lettere å gi statsstøtte enn under finanskrisen.

Nye tiltak

Og flere muligheter for å gi koronastøtte skal det bli! Bare litt mer enn to uker etter rammeverkets innføring er EU-kommisjonen i gang med å utvide rammene ytterligere. Det betyr flere enkle oppskrifter på hvordan landene kan tildele midler til koronarammede foretak, flere tiltak som raskt kan bli godkjent i Brussel og flere avvik fra det vi tenker på som normal håndheving av statsstøttereglene.

Men ingenting er normalt, og det er bra at statsstøttehåndhevingen nå viser sin fulle fleksibilitet. Det kommer bedrifter og arbeidstagere til gode i en krevende tid.

ESAs konkurransedirektør, Gjermund Mathisen, uttrykte det slik de første dagene av krisen: «Det er et spørsmål om hvordan man gjør det, ikke om man kan gjøre det.» Og «koronarammeverket» har gitt norske myndigheter mange enkle oppskrifter på «hvordan». Så mange og så vidtgående at det er vanskelig å finne paralleller til dagens situasjon i EØS-avtalens historie.