Koronaviruset: Fra høyfjell til høyblokker

Det er ikke landbakgrunnen som utg jør en risiko. Det er den sosioøkonomiske statusen. ”

Det snakkes mye om risikogrupper, de i samfunnet som har høyest sannsynlighet for å bli alvorlig syke av koronaviruset. Men hvem er i risikogruppen for i det hele tatt å bli smittet? Og hvordan skal vi hjelpe disse menneskene?

Årsaken til at man blir syk av koronaviruset, er nemlig ikke bare det kroppslige og biologiske, men handler vel så mye om sosiale forhold.

Enkle ting som hvordan du bor, jobber og omgås andre mennesker, er avgjørende for hvorvidt du blir smittet. Disse faktorene er igjen avhengige av din sosioøkonomiske status, eller enklere sagt: hvor mye penger du tjener.

Penger og helse henger sammen

Mye penger og god helse henger sammen, det er ikke noe nytt. Faktisk kan de aller rikeste 40-åringene i Norge regne med å leve 14 år lenger enn de fattigste. Problemet nå er at koronaviruset kan gå verst utover dem med lavest lønn, noe som i så fall strider mot selve likhetsprinsippet som det norske helsevesenet er basert på.

Erfaringer fra andre byer, som New York, tilsier dette, men vi ser det også her i Norge: Selv om skituristene som ferierte i Østerrike og Italia, var de første som ble syke, advarer nå smittevernoverlegen i Oslo om en økning i bydelene der flest lavtlønnede bor. Jeg sier ikke at vi har et like urettferdig system som i USA, men vi må ta inn over oss at ulikhetene også spiller en rolle i Norge.

Postnummeret påvirker

Jeg har selv bodd i flere bydeler i Oslo. I tillegg jobber jeg som fastlege og møter pasienter fra hele byen.

Det er ingen tvil om at forutsetningene for god helse er avhengig av postnummeret ditt, noe som nødvendigvis vil slå ut på koronadødstallene hvis vi ikke gjør noe. Det samme gjelder andre byer i landet med store klasseskiller.

Hva er så årsakene til at man blir sykere av å ha lav inntekt? Hva er egentlig problemet? For det er jo ikke pengene i seg selv som beskytter deg mot koronaviruset. Og det er heller ikke slik at god behandling koster penger i Norge. Noe av det viktigste er den manglende muligheten for jobbfravær i mange lavtlønnede yrker.

Hjemmekontor er et godt tiltak i kampen for å hindre spredning av viruset. Men hva hvis hjemmekontor ikke er fysisk mulig?

Renholdspersonell, drosjesjåfører eller butikkansatte – dette er bare noen få av gruppene som må være utenfor hjemmets fire vegger for å gjennomføre arbeidet sitt. Skal vi bare godta at de blir sykere enn resten av befolkningen?

Har ikke råd til å være hjemme

Mange av disse yrkene er i tillegg lavtlønnede. Man er helt avhengig av inntekten for å få endene til å møtes. Jeg er redd for at folk rett og slett ikke har råd til å være hjemme når de føler seg småsyke.

Enda verre er det å se hvem som faktisk er i risikogrupper for alvorlig sykdom. Hvilken gruppe i samfunnet har mest kroniske hjerte- og lungesykdommer og diabetes, for eksempel? Jo, det er igjen de lavtlønnede. Det er altså i mange tilfeller de mest sårbare som også er mest utsatt for smitte.

For ikke å snakke om de direkte virkningene av lavere inntekt, som er at man ofte bor trangere. Så klart vil man smitte flere hvis man bor tett i hjemmet eller i høyblokker med 100 leiligheter. Ikke alle kan ta en uke i kjellerhybelen eller ta turen til hytta når de føler seg litt syke.

Det hjelper lite å få vite at isolasjon og karantene er lurt hvis det ikke er mulig å gjennomføre. Vi ender bare opp med en usosial spredning av sykdommen.

Livsviktig informasjon

Byrådsleder Raymond Johansen i Oslo fortalte forrige uke at mange av de smittede i Norge har innvandrerbakgrunn. Manglende språk- og følgelig helsekunnskap kan være en årsak til dette.

For hvem får med seg den livsviktige informasjonen om pandemien? Det er de språksterke. Det er flott at FHI lager informasjonsmateriell på ulike språk. Men ærlig talt, hvor mange har sin primære kilde til informasjon i myndighetenes brosjyrer og informasjonsvideoer?

Kulturelle ulikheter kan være enda en årsak til at enkelte grupper med innvandrerbakgrunn er spesielt utsatt. For eksempel kan det være vanlig at barna tar vare på sine eldre, eller at de eldre tar vare på barnebarn. Dette er en av teoriene til hvorfor så mange eldre ble syke i Italia.

Ikke et «innvandrerproblem»

Men vi må ikke se på dette som et «innvandrerproblem». Utfordringene er større og omfatter langt flere i samfunnet. For det er ikke landbakgrunnen som utgjør en risiko, det er den sosioøkonomiske statusen.

Når vi fremover skal gjennomføre tiltak for å forhindre smitte, må det gjøres med hovedvekt på utsatte grupper. Ethvert råd må følges av spørsmålet: Hvem kommer til å slite med å følge dette rådet? Rett og slett for å gjøre det lettere for alle å følge de gode rådene.

Hvis ikke, vil denne krisen gå mest ut over dem som allerede hadde det dårligst. Hvis alle, uavhengig av inntekt, skal komme like godt ut av dette, er vi nødt til å gjøre mest for de sårbare.

Flere bydeler øst i Oslo opplever en stor økning i antall koronasmittede. «Så klart vil man smitte flere hvis man bor tett i hjemmet eller i høyblokker med hundre leiligheter», skriver lege Kaveh Rashidi.