Slipper hun opp for fort, går det raskt veldig galt
Hvordan skal Norge se ut etter påske? Er kostnadene ved å stenge Norge for høye? Her er tallene som avgjør hvilke valg statsminister Erna Solberg og regjeringen tar på krisemøtene i dag og i morgen.
Det store problemet nå er at bildet kan snu seg raskt igjen. Her er tallene som påvirker Erna Solbergs valg.
Nye rapporter, data og analyser strømmer nå inn til Helsedirektoratets krisestab i Vitaminveien på Storo i Oslo. Disse viser hvordan tiltakene mot koronaviruset fungerer. Nå skal statsminister Erna Solberg og regjeringen ta stilling til hva Norge skal gjøre videre. For to uker siden sa Solberg at målet var «å slå ned» koronaviruset. Smittespredningen skulle stoppes.
Når krisemøtene starter i dag og i morgen, er svaret at målet så langt er nådd. Det store problemet er at bildet kan snu seg raskt. Særlig hvis politikerne nå tar gale beslutninger.
Smitten er stoppet
Da Norge nærmest ble stengt ned 12. mars, anslo smittevernekspertene at viruset spredte seg så raskt at hver syke person smittet ytterligere 2,4 personer.
Nå som påsken er i gang, ligger Norge på 0,7, ifølge helseminister Bent Høie. Det betyr at viruset er under kontroll, fastslo Høie på en pressekonferanse i går ettermiddag. Nå anslår Folkehelseinstituttet at bare mellom 11.000 og 17.000 personer er smittet i Norge.
Vendepunktet kom allerede mellom 3. april og 4. april, da påskeferien startet.
FHI-forskerne og deres kolleger i Danmark, Finland, Sverige og Tyskland har tidligere sagt at det ikke er mulig å utrydde epidemien helt. Det vil først skje når det er immunitet i befolkningen eller en vaksine er på plass.
De nye tallene viser at tiltakene har hatt mye større effekt enn helsemyndighetene anslo for to uker siden.
Positiv trend på alle områder
Overordnet har trenden den drøyt siste uken vært positiv. Veksten har stanset på alle de viktigste områdene. Det viser tall fra sykehusene, som er frontlinjen i kampen mot viruset:
○ 316 koronapasienter var mandag innlagt på norske sykehus, ifølge Helsedirektoratets oversikt. Veksten har stoppet opp åtte dager på rad.
○ Frem til 30. mars økte antallet pasienter i respirator faretruende raskt. Så stabiliserte det seg frem til lørdag. Mandag lå 83 pasienter lå i respirator ved norske sykehus, ned fra 98 lørdag.
○ Den positive trenden gjelder også Helse Sør-Øst, regionen som omfatter Oslo, og som har vært klart hardest rammet av epidemien.
Tallene viser egentlig hvordan viruset spredte seg for et par uker siden. Årsaken er at det tar to uker fra man blir smittet til man eventuelt blir alvorlig syk.
Bommet på anslagene?
De nye tallene kan også tolkes som om regjeringen og helsemyndighetene tidligere har basert seg på altfor dystre anslag. Folkehelseinstituttets nye modell anslår at smitten i samfunnet har vært mye lavere enn det som ble anslått 23. mars.
Det betyr at så mye som 99,74 prosent av den norske befolkningen er helt friske, ifølge FHIs anslag.
For to uker siden trodde helsemyndighetene at langt flere var syke, noe som var en viktig begrunnelse for å videreføre de strenge tiltakene.
Etter 25 dager hvor Norge nærmest har vært nedstengt, viser bildet som Solberg og regjeringen får presentert, at det er svært store forskjeller mellom ulike deler av landet.
I det meste av landet er det ikke oppdaget spor etter koronaviruset de siste ukene. I andre deler har smitten spredt seg raskt.
I 108 kommuner i Norge er det ikke registrert et eneste tilfelle, mens ytterligere 81 kommuner bare har påvist ett eller to tilfeller. I Oslo, Viken og enkelte kommuner som Bærum, Nesodden, Hol, Hemsedal og Frosta er situasjonen helt annerledes. Her har viruset har spredt seg mest.
Dette er grunnen til at flere kommuner vil kunne heve enkelte tiltak etter påske, som for eksempel stengte barnehager, idrettsanlegg og barneskoler.
Enorme samfunnskostnader
Da tiltakene ble innført, skjedde det uten at regjeringen gjorde en eneste analyse av samfunnskostnadene.
Nå har regjeringen fått flere analyser på bordet. De viser at kostnadene er enorme.
○ Over 400.000 mennesker er nå registrert som helt eller delvis arbeidsledige. Antallet helt ledige har økt med 360 prosent, viser Navs tall.
○ Koronatiltakene koster 1,1 milliarder kroner hver dag i form av tapt verdiskapning, ifølge NHO.
○ Nesten halvparten av sykehusplassene har stått ubrukt, og titusener av pasienter har fått avlyst operasjoner og poliklinisk behandling.
Dilemmaene rundt skole
Det dyreste tiltaket er stengte barnehager og barneskoler, som koster 300 millioner daglig, ifølge NHO. Årsaken er at foreldrene må være hjemme og passe barna i stedet for å gå på jobb.
Tiltaket rammer også sårbare barn, som nå kan være enda mer utsatt enn til vanlig.
Smittevernekspertene i FHI anbefalte allerede 23. mars regjeringen om å vurdere gjenåpning av skolene for 1. til 3. klasse. Rådet ble ikke tatt til følge.
I helgen fløt en praktisk problemstilling opp til overflaten. Skolene trenger tid til å planlegge og ønsker derfor ikke en eventuell gjenåpning allerede første uke etter påske. Mange lærere har også spurt om det er mulig å håndtere smittevernreglene om skolene åpnes igjen.
Landene som påvirker Norge
«Danske tiltak bør følges», sa daglig leder for CBRNE-senteret ved Oslo universitetssykehus, Espen Rostrup Nakstad, da beslutningen om å stenge ned store deler av Norge ble tatt.
Nakstad, som ble assisterende helsedirektør da over 39 nøkkelmedarbeidere i direktoratet havnet i karantene, var sammen med DSB-sjefen en viktig pådriver for at regjeringen gikk vekk fra smittevernekspertenes opprinnelige «brems»strategi til «stopp»-strategi.
Danmark hadde mandag 187 døde og 503 på pasienter på sykehus, men vurderer å heve enkelte tiltak.
Sverige, som har fulgt en forsiktig «brems»-strategi, har så langt 477 dødsfall.
Finland, som totalt sett har innført de strengeste tiltakene i Norden, åpnet barnehager og 1. til 3. klasse allerede 23. mars.
Må ha et alternativ ved oppmykning
Uansett hva regjeringen bestemmer seg for, vil en rekke tiltak bli videreført på ubestemt tid.
Skal man myke opp tiltakene, må omfattende testing, oppsporing og gode rutiner for isolasjon være på plass, slik Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler.
De siste ukene har antallet tester gått kraftig ned, selv om det jobbes på spreng for å øke kapasiteten. Det største problemet er at det tar to-tre uker før virkningen av regjeringens valg vil vise seg.
Først i slutten av april vil dette gi seg utslag i sykehustallene. Da kan det være for sent å trykke på bremsepedalen igjen.