Isen borte om 40 år uansett hva vi gjør
En internasjonal studie viser at havisen forsvinner om sommeren. Det er for sent å kutte i klimautslipp for redde den.
Forskere fra 21 universiteter og institutter rundt i verden har brukt hele 40 ulike klimamodeller for å finne ut hva som vil skje med havisen rundt Nordpolen. Første konklusjon kan virke selvfølgelig: Jo mer klimagasser som slippes ut, jo varmere blir det og jo mer is smelter. Men et annet funn overrasket forskere: Polhavet vil bli isfritt om sommeren, selv om verden skulle klare å få til store CO2kutt de neste tiårene.
De fleste klimamodellene viser at de første somrene uten is i det hele tatt – altså med bølger og åpent hav på Nordpolen – vil komme før 2050.
Det kan bli katastrofalt for økosystemet i Arktis, mens det kan gjøre det lettere for skipstrafikk og oljeutvinning. Kina planlegger en «arktisk silkevei» til Europa via Nordpolen. Seniorforsker Jens Boldingh Debernard ved Avdeling for hav og is ved Meteorologisk institutt er medforfatter i studien, som skal brukes som grunnlag for neste hovedrapport fra FNs klimapanel. Prosjektet er ledet av professor Dirk Notz ved Universitetet i Hamburg.
Er det for sent?
Jens Boldingh Debernard forklarer:
– Det er allerede mye CO2 i atmosfæren, og det vil ta lang tid før konsentrasjonen synker.
– Vi har enda ikke sett hele oppvarmingen fra den mengde klimagasser som allerede finnes i atmosfæren. Det skyldes en stor treghet i klimasystemet. Vi har på en måte allerede bundet oss til en større oppvarming med det vi allerede har sluppet ut, sier han.
– Det er altså allerede for sent?
– I undersøkelsen har vi matet inn ulike utslippsnivåer for de neste tiårene. Frem til cirka 2040 er effekten på sjøisen omtrent like stor for de ulike scenariene. Men fra 2040 begynner vi å se ganske store forskjeller på om vi fortsetter å øke utslippene eller om vi klarer å redusere dem, sier Jens Boldingh Debernard.
Vet ikke hva som skjer
I dag er det is rundt Nordpolen både sommer og vinter. Hvis vi kutter utslippene, vil vi oppleve flere sommere med is på Polhavet enn hvis vi ikke kutter. I scenariene med høye utslipp ser forskerne at sommerisen forsvinner fra 2050 og utover, mens i noen av scenariene med lave utslipp ser vi at ismengden faktisk øker mot slutten av dette århundret.
– Men det er stor usikkerhet, og i modeller med stor klimafølsomhet kommer ikke isen tilbake selv med reduserte utslipp, sier Debernard.
– Hva blir konsekvensen for værsystemer og videre oppvarming hvis Arktis blir helt isfritt?
– Når vi mister sjøisen, vil den øvre del av havet absorbere mer solvarme. Hvit is
med snø reflekterer opptil 90 prosent av sollyset, mørkt hav tar til seg energien. Når havet blir varmere, vil tilfrysingen om høsten og tidlig på vinteren ta lengre tid og isen vil bli enda tynnere. Det er svært mye mer energi som skal avkjøles i Polhavet enn tidligere.
Forskerne tror at hav fremfor is vil ha innvirkning på stormbaner, atmosfæresirkulasjon og havstrømmer.
– Men dette vet vi lite om. Det har vist seg meget vanskelig å konkludere med hvordan et isfritt Arktis vil påvirke været, sier seniorforsker Jens Boldingh Debernard.
– Kan det ende med null havis også om vinteren?
– Nei, det ser ikke slik ut i disse scenariene. Vinterisen vil også minke, men ikke på samme måte som sommerisen.
Alvorlig for alger, torsk og bjørn
I denne studien har forskerne ikke vurdert de økologiske konsekvensene av et isfritt Arktis.
Forskningsdirektør Nalân Koc ved Norsk Polarinstitutt sier forskerne egentlig vet lite om hva som vil skje.
– Foreløpig er det omtrent 40 prosent mindre havis om sommeren enn det var før, men det forskes for lite på hvilke konsekvenser det har for livet i havet. Det er store kunnskapshull, sier hun
Først når forskerne vet hvordan fordelingen av ulike typer vannmasser, kjemien og den fysiske dynamikken i havet endres, kan de si noe om hvordan livet i havet vil påvirkes i detalj.
– Det eneste vi kan si med sikkerhet nå, er at konsekvensene kan bli store, og de blir sannsynligvis ikke positive for de isavhengige artene i Polhavet. Hele økosystemet vil forandres – fra isalgene og hoppekrepsene til torsk, sel og isbjørn, sier Nalân Koc.
Arktis er en varslet krise Forskningsdirektøren håper koronakrisen vil lære oss hvor viktig det er være forberedt på varslede kriser:
– Klimakrisen vil føre til store endringer i Arktis som vil få store konsekvenser for våre liv. Vi må skaffe oss mer kunnskap om detaljene for å forberede oss, selv om det kanskje er 30–40 år til Arktis blir isfritt. Krisen i Arktis er varslet. Det er fullt mulig å forberede oss, sier Koc.