USAs hjelp til Grønland vekker dansk bekymring

USA kom med hjelpepakke til Grønland. Det blir tolket både som gave og trussel.

President Donald Trumps utspill på sensommeren i fjor er ikke glemt. Forslaget om å kjøpe Grønland ble først sett på som en spøk, men så ble det klart at det ikke var ment slik. Trump avlyste blant annet et planlagt besøk til Danmark.

Midt i koronakrisen har et annet amerikansk utspill vakt debatt i Danmark. USA vil gi Grønland hjelp verdt 12 millioner dollar (123 millioner kroner med dagens kurs). Pengene omtales som en «hjelpepakke» av USAs ambassadør til Danmark, Carla Sands.

I sitt debattinnlegg på nettstedet Altinget knytter hun pengene direkte til det hun oppfatter som en trussel fra russiske og kinesiske interesser i Arktis.

Går til rådgivning

«Verden må våkne opp og forhindre Russlands aggressive oppførsel og Kinas forsøk på å promotere griske økonomiske interesser i Arktis», skrev Sands, og varslet en amerikansk «økonomisk hjelpepakke» til Grønland. Pengene skal gå til ekspert- og rådgivningshjelp.

Utspillet kommer omtrent samtidig som USA gjenåpner sitt konsulat i Nuuk. Om noen få uker er en konsul på plass i det første amerikanske konsulat på Grønland siden 1953.

Den nye amerikanske konsulen har alt brukt det siste året på å reise rundt på Grønland for å knytte kontakter, skriver Berlingske.

Sier ja takk

Det lokalet styret på Grønland har takket ja til den økonomiske hjelpen, og den danske regjeringen har også bifalt det.

Det amerikanske bidraget er bare småpenger i forhold til det EU og ikke minst Danmark hvert år overfører til Grønland. Men det har likevel vakt debatt i Danmark. Flere spør seg om dette er et forsøk på å slå en kile i Rigsfællesskapet, som Grønland og Danmark er del av. Flere opposisjonspolitikere er provosert og mener den danske regjeringen ikke følger godt nok med i timen.

Den konservative politikere Rasmus Jarlov, som tidligere har vært næringsminister, sier at USA «arbeider helt åpenlyst for å underminere Rigsfællesskapet».

Søren Espersen fra Dansk Folkeparti er også kritisk og peker på at dette er en type støtte som man vanligvis gir til u-land.

På motsatt politisk fløy mener talsmann Karsten Hønge for regjeringens støtteparti Socialistisk Folkeparti at amerikanerne har gått over streken. Russlands ambassadør i Danmark har dessuten anklaget USA for å true freden i Arktis.

Interessert i råstoffer

Avisen Berlingske har fått innsyn i hva pengene skal gå til. Mesteparten skal ifølge avisen gå til prosjekter som skal gi grønlenderne råd om hvordan de kan utnytte sine rike naturressurser og råstoffer. Dette er altså ikke penger som går rett i statskassen på Grønland, men bistand som er verdsatt av USA til 12 millioner dollar. Den canadiske forskeren Robert Huebert sier til avisen at USAs investeringer kan ses som et forsøk på å splitte Danmark fra Grønland ved å forhandle direkte med grønlandske politikere. Andre mener det er en overdrivelse.

– Forvokst sledehundevogn

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Arktis gjør at selv ukontroversielle utspill ender i mistillit og misforståelser, mener Rasmus Leander Nilsen, statsviter ved Grønlands universitet.

I en kronikk på nettstedet Altinget peker han på at den nye avtalen bygger på en lengre prosess og tidligere avtaler og inneholder ganske få nye penger. Men Nilsen sier samtidig at «den seneste amerikanske interessen er dog et godstog – eller forvokst sledehundevogn – vi har kunnet se på kilometers avstand».

Stormaktsrivalisering

Både endringer i det naturlige og politiske klimaet har ført til en ny sikkerhetspolitisk situasjon i Arktis. Det at havisen smelter på grunn av global oppvarming, gjør området mer interessant for flere aktører. I tillegg får stormaktsrivaliseringen mellom USA, Kina og Russland utslag i de polare områdene. Derfor har Grønland fått økt strategisk betydning.

Omtrent samtidig med utspillet om økonomisk støtte til Grønland redegjorde det amerikanske utenriksdepartementet for engasjementet i Arktis. Amerikanerne har lite til overs for Kinas syn på seg selv som en «nær-Arktis-stat». De begrunner sin fornyede interesse for Grønland og sin tilstedeværelse på øya med behovet for å sikre at Arktis forblir en fredelig region.