– Én av tre jobber kun med spionasje

Ved den russiske ambassaden i Oslo jobber rundt en tredjedel av diplomatene først og fremst med etterretning, ifølge etterretningseksperter.

GRU har ekspandert. De har nærmest kolonisert de russiske ambassadene i alle vestlige land, sier professor Mark Galeotti ved University College i London, en av de fremste ekspertene i verden på russisk etterretning.v Aftenposten omtalte i går tre navngitte russiske diplomater med tilknytning til den militære russiske etterretningstjenesten GRU.

– Aftenposten fant tre. Det reelle tallet er mye høyere, sier Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som ikke ønsker å anslå omfanget nærmere.

Det gjør derimot flere uavhengige vestlige etterretningseksperter.

– Om lag en tredjedel av alle russiske diplomater jobber nå utelukkende med etterretning og spionasje, ifølge mange vestlige etterretningskilder. I noen land er andelen enda høyere, sier Galeotti. Både danske og norske etterretningseksperter støtter dette anslaget.

Hva kan Norge gjøre?

I flere år har E-tjenesten og PST advart om økt russisk etterretning. Men Aftenpostens avsløring er den første på om lag 20 år der det pekes på navngitte russere.

– Hvordan skal Norge forholde seg til saker som dette?

– Hvis dere utviser dem, sender Russland bare noen nye agenter. De nye som kommer, kjenner man kanskje ikke til, sier Galeotti.

– Vi må bare ta høyde for dette. Mange som har mye med Russland å gjøre, er klar over risikoen, sier forskningsprofessor Jakub M.

Godzimirski ved Norsk utenrikspolitiske institutt (Nupi).

– Det er smart å håndtere slike saker forsiktig. Norge og Russland vil være naboer i århundrer fremover. Da må man ha en pragmatisk holdning, identifisere utfordringene og heller ta sine forholdsregler.

Han opplevde selv det han oppfattet som et forsøk på rekruttering fra en russisk diplomat tidlig på 2000-tallet.

– Vi må ikke mistenkeliggjøre alle russiske diplomater. På den annen side forsøker den russiske ambassaden nå stadig mer aktivt å påvirke Norge, for eksempel gjennom avisene, sosiale medier og kritikk mot navngitte personer. Det er opplagt at de har fått en ordre hjemmefra, sier Godzimirski.

Hvorfor bruker de så mye tid på kirkegårdene? Aftenpostens kartlegging av de russiske GRU-diplomatenes aktivitet viser at en stor del av deres offentlige oppdrag består i å reise Norge på kryss og tvers for å legge ned blomster på krigsminnesmerker.

– De trenger en grunn til å reise rundt og treffe mennesker. Disse hyppige markeringene gir et troverdig påskudd, sier den danske etterretningseksperten professor Thomas Wegener Friis ved Syddansk Universitet.

– Ingen kan jo argumentere mot at det er viktig å huske «den store fedrelandskrigen», som russerne kaller annen verdenskrig. Men for våre sikkerhetstjenester koster dette dyrt, sier Wegener Friis.