Sloss mot fascistene, slåss mot viruset
Feiring av frigjøringsdagen utsettes verden over. I Russland får det konsekvenser for regimet.
åZinajda Korneva (97) strikker sokker i sofaen. Den 97 år gamle krigsveteranen forteller til Aftenposten at hun nå bor på hytta sammen med slektninger for å slippe unna koronaviruset. Egentlig skulle hun vært i Moskva for å bli hyllet for innsatsen under andre verdenskrig - og kaste glans over Vladimir Putins regime.
Feiringen av frigjøringsdagen som i Russland markeres 9. mai – ikke 8. mai som i Norge – er utsatt. Korneva er bekymret for landet sitt. Derfor strikker den russiske bestemoren mens hun har en beskjed til den nå kjente britiske krigsveteranen Tom Moore.
– Vi bekjempet fascistene sammen. Nå skal vi bekjempe koronaviruse, sier hun og legger til at disse sokkene skal Moore få slik at han kan holde varmen.
Moore (100) har nemlig samlet inn penger til kampen mot koronaviruset med å gå 100 runder i hagen.
Det russiske krigsveteranen ønsker også å samle inn penger til helsevesenet. Til nå har hun samlet inn over 2 millioner rubler (litt over 270.000 kroner) til støtte for leger og helsepersonell.
Hver dag frem mot frigjøringsdagen 9. mai legger hun ut en video der hun forteller en historie fra krigen.
Høy stjerne
Det er ikke tilfeldig at det nettopp er krigsveteraner som Zinajda Korneva som får russere i krisetid til å åpne lommebøkene. Få steder i verden har krigsveteraner fra andre verdenskrig en så høy stjerne som i Russland.
9. mai skulle de gjenlevende få en virkelig storslått markering på frigjøringsdagen. I flere måneder har russisk TV reklamert for 75-årsjubileet. Navn på falne har rullet over skjermen i ukevis.
– Frigjøringsdagen er den mest verdsatte dagen av alle, sier Zinajda Korneva fra sofaen i hytta.
Hun får støtte av en annen veteran i sentrum av Moskva:
Viktor Khartsjev (91) mener at frigjøringsdagen er en dag der alle generasjoner er amputeringen av markeringen et faktum. Feiringen er utsatt på ubestemt tid.
Det får flere konsekvenser, sier Helge Blakkisrud, russlandsforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).
– Dette er en dag som betyr mye for folk flest, men det er også en dag hvor myndighetene får vist frem Russland som en militærmakt foran inviterte utenlandske gjester, sier Blakkisrud.
70-årsjubileet i 2015 kom på et tidspunkt da Russland var ute av den internasjonale varmen etter annekteringen av den ukrainske Krim-halvøya.
– 75-årsjubileet skulle være en anledning til å vise at Russland var på vei inn igjen i det gode selskap. Så spørs det om de klarer å få gjennomført en markering senere i år, sier han.
Historien som verktøy
For det russiske regimet handler altså frigjøringsdagen om noe mer enn hyllest av en heroisk innsats for 75 år siden.
I jubileumsåret blir historien også brukt til å mobilisere støtte til russiske myndigheter. Og Russlands president, Vladimir Putin, presenteres personlig som den vik
tigste kilden til historiekunnskap, skriver Andrej Kolesnikov, leder for programmet for russisk innenrikspolitikk ved Carnegiesenteret i Moskva.
Kolesnikov har sett nærmere på hvordan det russiske regimet aktivt bruker historiske hendelser – og omskrivingen av disse – for å sikre oppslutning om seg selv.
Aggressiv tone
Kampen om historien er blitt hardere og mer aggressiv, konkluderer Kolesnikov og viser blant annet til Vladimir Putins utfall mot Polen i desember.
Der påsto den russiske presidenten at Polen bidro til krigsutbruddet med en ettergivende politikk overfor Nazi-Tyskland på slutten av 1930-tallet.
Dette skal dermed ha vært årsaken til at Stalin inngikk ikkeangrepspakten med Hitler før krigen brøt ut og dermed angrepet på Polen i 1939.
«Minnekrig»
Krangelen om forspillet til andre verdenskrig er en av flere konflikter om hvordan man skal forstå historien. Forskerne mener at konfliktnivået nå er så høyt at man snakker om en ny «minnekrig» mellom Russland og Europa.
Aleksej Miller, professor ved Det europeiske universitetet i St. Petersburg, mener at det er mye å tjene på å se det russiske ståstedet i sammenheng med EUutvidelsen i Øst-Europa.
Ved å innlemme Øst-Europas historieforståelse, har Europa gått i retning av en diskurs der man likestiller nazismen og kommunismen, påpeker han i en rapport publisert på Nupis hjemmesider.
Det rokker ved selvbildet til Russland, som ser på seg selv som en av seierherrene etter andre verdenskrig.
– Likestillingen av kommunismen med nazismen, og dermed omdefineringen av Sovjetunionen fra seierherre til aggressor, oppfattes som et angrep på den russisk selvforståelse og identitet. Putins krasse utfall mot for eksempel Polen, må ses i lys av dette, sier Blakkisrud og legger til:
– Det er påfallende hvor viktig historien er blitt i dagens samfunn. Beskyldninger om historieforfalskning sitter løst, og kampen om forståelsen av andre verdenskrig blir bare viktigere og viktigere.