Anmeldt hatkrim mot muslimer doblet på fire år

Moskéangrepet i fjor trekkes frem som den mest alvorlige hendelsen.

Idag starter rettssaken mot Philip Manshaus, som i august i fjor angrep Al-Noor Islamic Centre i Bærum. Han er også tiltalt for å ha drept sin stesøster Johanne Ihle-Hansen (17) før angrepet mot moskeen. «Det mest alvorlige i 2019 var terrorhendelsen mot Al-Noor moskeen og drapet på Johanne Ihle-Hansen», skriver Oslo politidistrikt i sin årsrapport om hatkriminalitet for 2019.

Unni Fries, som er Manshaus’ forsvarer, sier at 22-åringen vedgår de faktiske forholdene, men nekter straffskyld. Hun sier til Aftenposten at han kommer til å forklare seg i retten.

Rapporten viser at antall anmeldelser som gjelder hatkrim (alle kategorier), har økt fra 175 i 2016 til 278 i fjor.

Når det gjelder hatkrim-anmeldelser basert på religion, er det kun registrert forhold i underkategorien islam i 2018 og 2019.

Her har antall anmeldelser økt fra 19 til 46 siden 2016.

Oslo-politiet har registrert seks anmeldelser som gjelder antisemittisme, men disse ligger i en egen kategori som heter antisemittisme, og ikke under religion. Det ble anmeldt seks slike tilfeller i fjor, mot åtte i 2018.

Store mørketall

– Vi har tidligere år sett at det også har vært angrep mot kristne og sikher. De to siste årene har imidlertid religiøs hatkrim kun vært rettet mot muslimer, sier Ingjerd Hansen, seniorrådgiver i Oslo politidistrikt.

Hun har i flere år jobbet med temaet og er ikke i tvil om at det er store mørketall når det gjelder hatkrim generelt og også mot muslimer.

– Vi har utbredt kontakt med muslimske menigheter gjennom mangfoldskontakter i politiet. De har ofte møter med menighetene. Det er for eksempel mange muslimske taxisjåfører som forteller at de er blitt utsatt for hatefulle ytringer av passasjerer, men ikke har anmeldt forholdet. Vi vet også at en del muslimske vektere som jobber i utelivsbransjen, har opplevd episoder som de ikke anmelder, sier Hansen.

Ofte er det slik at etnisitet og religion går i hverandre. I praksis betyr det at en person kan bli utsatt for hatefulle ytringer om både hudfarge og religion.

I 17 av anmeldelsene i fjor opplevde fornærmede også hatefulle ytringer som gjaldt hudfargen.

Skaper frykt hos flere

Politiet er særlig opptatt av at slike episoder skaper frykt og uro hos andre enn dem som er direkte utsatt.

– Hvis en muslimsk kvinne får hijaben trukket av, så vil det kunne skape frykt i hennes miljø – også andre vil være engstelige for det, sier Hansen.

Dette merket politiet særlig etter angrepet mot moskeen i Bærum i fjor.

– Det var id (muslimsk høytid) dagen etter angrepet. Vi fikk henvendelser fra muslimer som var kjemperedde for å gå i moskeen da. Vi satte ut masse ekstra mannskaper og jobbet døgnet rundt for at alle skulle føle seg trygge.

– Hvorfor har det vært en økning i registrert hatkrim?

– Det var få som visste hva hatkrim var for ti år siden. Det har vært større bevissthet rundt dette de siste årene. I Oslo anmelder politiet i større grad slik kriminalitet på eget initiativ, for eksempel der politiet er vitne til det. Oslo har en egen hatkrim-gruppe med spesialkompetanse som kun jobber med disse sakene.

Konspirasjonsteorier

Forsker Sindre Bangstad ved Kifo (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning) sier at økningen i anmeldelser både kan skyldes at det er flere som anmelder nå, og en økning antallet reelle forhold.

– Når det gjelder utbredelsen av islamofobi, ser vi i rapporter som Holocaustsenteret kom med i 2012 og 2018, at negative fordommer mot muslimer er voksende i Norge. Det er blant annet flere som tenker slik at muslimer vil ta over, sier Bangstad.

Han presiserer at det er behov for mer datagrunnlag og forskning på området, men viser til angrepet mot to moskeer på New Zealand i fjor som et eksempel på terrorhandling inspirert av slike tanker. Manshaus skal ha hyllet dette angrepet.

– Konspiratoriske teorier om at muslimer vil ta over Europa og Vesten, sto blant annet sentralt i Breiviks fremstilling av muslimer. Også terrorangrepet på New Zealand var inspirert av slike teorier. Det er eksempel på en type forestillinger som kan inspirere til terrorhandlinger, sier Bangstad.

Han legger til at det er flere som kan ha slike holdninger, men ikke så mange som er tilbøyelige til å bruke vold.

– Man må ta den type retorikk på største alvor. Det er likevel en vanskelig opp

Ikke mistilpasset ungdom

Antagelig kommer Manshaus til å forfekte slikt tankegods så mye han får lov til i den publikumsfrie Oslo tingrett fra og med i dag.

Samtidig eksisterer det ikke noen vanntette skott mellom den «nye høyreekstremismen» i ulike internasjonale nettfora, og den tradisjonelle, som er mer opptatt av synlighet i gatene, marsjering, uniformer og faner.

Manshaus søkte medlemskap i Norges største nynazistiske organisasjon, Den nordiske motstandsbevegelsen, bare uker før terroren. Lederen av bevegelsen kjempet side om side med Benjamin Hermansens drapsmenn for over 20 år siden i organisasjonen Boot Boys.