Hvor lenge vil pandemien og tiltakene vare?
Som fremtidsforsker blir jeg ofte spurt: «Hvor lenge vil det vare?» Og som fremtidsforsker er jeg lei av å høre politikerne svare: «Det er umulig å si!» Vitenskapen vet mye mer enn det.
Summen av tiltak
Epidemivitenskapen forteller oss at oppblomstringstrusselen vil vare helt til 40 prosent av befolkningen er immun. Samfunnsvitenskapen forteller oss at tiltakene, i demokratiske samfunn, kommer til å bli avviklet når de ikke lenger har bred støtte i befolkningen. Og systemanalysevitenskapen forteller oss at dersom staten reduserer sine tiltak for fort (slik at de daglige dødstallene stiger), så vil enkeltindividene gjennomføre sterkere private tiltak (mer håndvask, unngå store grupper, sky forkjølede). De vil gjøre det helt frivillig for å beskytte seg selv, fordi de skremmes av stigende innleggelses- og dødstall.
Erfaringen fra ulike land i mars og april har vist at det er summen av offentlige og private tiltak som bestemmer smittespredningen. Og at summen avslutter epidemibølgen i løpet av to til tre måneder, uansett hvor svakt staten reagerer. Svake offentlige tiltak leder til lengre bølger med flere døde pr. bølge, men også til at langt flere blir immune. I min epidemimodell får man omtrent 1000 immune for hvert dødsfall.
Hva som vil skje
Med utgangspunkt i denne kunnskapen kan man si mye om hva som vil skje i Norge i resten av 2020.
For det første vil de statlige tiltakene være under rask avvikling før sommerferien. Det som følge av raskt synkende støtte i folket for sterke offentlige tiltak etter hvert som daglige dødsfall og innleggelser blir fjern historie. Allerede i dag, kun tre uker etter toppen i daglige dødsfall, er det langt mindre stigmatiserende å påpeke at tiltakenes høye kostnad for folk flest ikke berettiges av de dødsfall de forhindrer.
For det andre vil Norge oppleve en ny epidemibølge på senhøsten 2020. Men den andre bølgen vil bli mindre hissig enn den første fordi mange engstelige kommer til å øke dedikasjonen i sine private tiltak parallelt med at staten blir tvunget av folkemeningen til å avvikle de sterkt inngripende offentlige tiltakene.
For det tredje vil det ikke komme flere bølger før befolkningen oppnår flokkimmunitet gjennom vaksineprogrammet som vil komme senest sommeren 2021.
Som fremtidsforsker er jeg lei av å høre politikerne svare: «Det er umulig å si!» Vitenskapen vet mye mer enn det. ”
Ikke umulig
For folk flest (de friske) er dette svært gode nyheter. Før sommeren 2020 vil folket ha presset frem et friere liv for seg selv i bytte mot fornuftig privat adferd (fortsatt håndvask, begrensning til små grupper, aktiv unngåelse av forkjølede og selvpålagt karantene ved det minste symptom).
Det vil bli verre for de (få) smittede og syke, og deres nære, som vil bli fotfulgt og avsondret på en langt mer inngripende måte enn hittil.
For næringsliv og forvaltning vil utfordringen være å organisere produksjon og salg slik at det er mer enn én meter mellom de involverte, men også for grupper på færre enn 50 mennesker.
Men dette er ikke umulig: Man kan lett forestille seg Hurtigruten med 50 prosent belegg i lugarer og spisesaler, med krav om temperaturmåling av passasjerene hver morgen og isolasjon av syke, med det hele gjort økonomisk bærekraftig ved doble priser. Ditto for hotell og restauranter. Eller fotballkamper hvor publikum sitter i avsondrede grupper og kommer og går i ordnede former.
Kunsten blir å bli enige om «epidemitillegget», slik at ikke konkurransen gjør tilpasningen bedriftsøkonomisk umulig. Det vil si å få folk til å gå ut halvparten så ofte og betale dobbelt så mye hver gang.
Kunnskapsbasert prognose
Det haster! Politikerne må umiddelbart varsle befolkning og næringsliv om at vi er nær enden av tunnelen og fortelle hvordan de vil slippe oss ut i lyset igjen, slik at alle får tid til å forberede seg på en herlig og lønnsom sommer, uten rask smitteøkning.
Politikerne må umiddelbart skifte ut svaret «det er umulig å si» med en kunnskapsbasert prognose for hva som kommer til å skje i resten av 2020. På samme måte som det i mars og april vanket heder til de statene som handlet kraftig og raskt for å redusere antall døde i første epidemibølge, vil det i mai og juni gis enda større heder til de statene som handler kraftig og raskt for å redusere de økonomiske skadevirkningene av nedstengningen.
Politikerne kan høste denne hederen i trygg forvissning om at dersom avviklingen går for fort, vil det lede til økende innleggelser og dødsfall. Som i sin tur vil styrke folks private tiltak og sikre den handlekraftige politikers ettermæle, fordi hun reddet landets økonomi.