Iskantforslaget er ikke miljøseier
Politikerne nekter å innrømme at de tar feil ”
Fredag 24. april la regjeringen frem sitt forslag til hvor iskanten skal ligge. Hvordan iskantsonen defineres, er vårens viktigste miljøsak, og det er egentlig ikke så komplisert. Det handler om hvor langt nord oljeboring skal tillates. Miljøekspertene mener hele iskantsonen er et verdifullt og sårbart område hvor et oljesøl vil være katastrofalt.
Ikke bare er naturen i Arktis vakker og har en verdi i seg selv, men den legger grunnlag for viktig liv i resten av de norske havområdene. Fisken i Lofoten er for eksempel helt avhengig av en oljefri reise til iskantsonen. Fisken i Lofoten legger grunnlag for viktig turist- og fiskerinæring. Dette er fremtidsrettede arbeidsplasser som Norge må ivareta.
Grense til pynt
Miljøekspertene har anbefalt en ny grense for iskantsonen basert på ny kunnskap om naturen i området. Ifølge dem strekker sonen seg til der det er 0,5 prosent sjanse for havis i april. Derfor snakker vi om grensen i prosent. Biologien er også avhengig av områder der det ikke er is hele tiden.
Problemet er at det allerede er utdelt oljetillatelser i dette området. Det er derfor politikerne gjør saken mer komplisert. De kunne bare definert iskantsonen der den faktisk er, men det vil ha store konsekvenser for oljenæringen.
Regjeringen foreslår en grense på 15 prosent, slik at grensen går rett over oljetillatelsene som allerede er utdelt. Altså, denne nye grensen har ikke noe å si for oljenæringen. Man skulle nesten trodd at grensen bare er til pynt.
Miljøeksperter advarte
Så velger regjeringen å komplisere saken enda mer. De tar utgangspunkt i at dagens grense for iskanten er mye lenger nord enn den er. Dette baserer de på et forslag om å flytte iskanten, som ble avvist av Stortinget i 2015. Når et forslag avvises, gjelder det ikke. Altså er dagens grense en 30-prosentgrense fra 2011, men lenger sør.
De tar utgangspunkt i grensen som ble avvist, fordi da ser det ut som regjeringen flytter sonen mye lenger sør enn de gjør. De får det til å se ut som en miljøseier.
Det er selvsagt ikke bare bare å trekke tilbake oljetillatelser. Men klimakrisen truer livet på planeten. Det er god nok grunn for regjeringen til å innrømme feil, selv om det vil koste dem dyrt. Rart de ikke tenkte på det da miljøekspertene advarte mot å dele ut tillatelsene i 2016. Natur og Ungdom gikk til søksmål mot staten for lisensene, fordi det strider mot grunnloven å bore etter olje i Arktis.
Nekter å innrømme feil
Slik som det er nå, kan man dele ut enda flere oljetillatelser i det som biologisk er iskantsonen. Regjeringen foreslår å flytte den litt lenger sør, men området over 15-prosentgrensen er uansett ikke åpnet for oljevirksomhet. Det må gjøres i en forvaltningsplan.
Verner vi noen ting med sonen regjeringen foreslår?
Så var det litt komplisert likevel, men bare fordi det gagner oljenæringen. Dette viser hvorfor vi var nødt til å saksøke staten, og hvorfor vi streiker for klima.
Det er ikke det at vi ikke forstår at saken er komplisert. Det er det at politikerne nekter å innrømme at de tar feil.