Polariseringen i USA er tydeligere enn noensinne
Demonstrantene i Michigan er ikke noe å le av.
Man kan tenke seg hvordan det ville ha sett ut dersom seks demonstranter med rifle hadde tatt seg inn på kontoret til Raymond Johansen, og Erna Solberg hadde kommentert at demonstrantene var veldig fine folk.
Det var slik Trump beskrev dem, de tungt bevæpnede demonstrantene som tok seg inn i delstatsforsamlingen i Lansing, Michigan i forrige uke. «Dette er veldig fine folk, men de er sinte», skrev presidenten på Twitter.
Årsaken er at den demokratiske guvernøren i Michigan, Gretchen Whitmer, har iverksatt noen av landets strengeste tiltak for å få bukt med koronaviruset. Folk skal holde seg innendørs, ferdig med det.
Hagesenteret er stengt, jernvarehandelen det samme. Ingen skal samle seg noe sted, ei heller for å kjøpe rosebusker og maling selv om de skal tilbringe månedsvis hjemme. Man fikk ikke bruke båten sin hvis den hadde påhengsmotor. Robåt var til nød greit, men golfbanen var stengt.
Bil og stål
Det er kanskje fristende å gjøre narr av entusiastiske fritidsgolfere som synes koronarestriksjonene er så ødeleggende for handicapet at de tar til våpen og inntar hovedstaden for å få friheten tilbake. Men det er selvsagt ikke så enkelt.
Nesten en fjerdedel av arbeidsstyrken i Michigan står nå uten arbeid. Da Trump vant delstaten i 2016, var det første gang en republikaner hadde vunnet der siden George H.W. Bush i 1988. Seieren var tidenes mest knepne: 11.000 stemmer avgjorde utfallet.
Det var blant annet løftene om å gjenreise bil- og stålindustrien som overbeviste arbeiderklassevelgerne, som ellers pleier å stemme på demokratene. Foreløpig har det ikke gått så bra. Før jul kunngjorde stålfabrikken U.S. Steel at de skulle stenge dørene i Michigan. General Motors stengte den 78 år gamle girkassefabrikken der i august.
Hardt rammet industri
Arbeidsledigheten i Michigan er ventet å nå det dobbelte av hva den var under finanskrisen i 2008. Går USA inn i en langvarig periode med lav økonomisk aktivitet på grunn av korona, kommer det til å ramme industristaten hardt. USA er ikke en raus velferdsstat med oljefond.
Å bli nektet å gå på jobb er regelrett krise for mange, ikke minst fordi helseforsikringen typisk følger arbeidsplassen. Er man 40 år gammel, ikke-røyker og uten underliggende sykdommer, koster helseforsikring i gjennomsnitt over to tusen kroner i måneden. Det er mye penger for en som er arbeidsledig.
Demonstrantene i Michigan er et ubehagelig uttrykk for en eksistensiell frykt som lammer USA. Å fnyse av dem er det siste man bør gjøre, uansett hva man måtte synes om Trump.
Populær blant sine egne
At amerikanere reagerer på så inngripende tiltak som nå er iverksatt i Michigan, kan umulig overraske noen. En omseggripende stat er selve antitesen til den amerikanske drømmen. Vil man ha detaljstyring og offentlig ansatt Narvestad, kan man like godt flytte til Europa.
Den republikanske kongressmannen Paul Mitchell gikk denne uken til søksmål mot guvernør Whitmer. Han hevder at tiltakene er et brudd på de grunnlovsfestede rettighetene og maktfordelingsprinsippet. Folk må selv få bestemme om de skal besøke bestemor, mener han.
Trump har også lite sans for Whitmer. Han refererer stadig til henne – på sedvanlig nedlatende vis – som «den kvinnen fra Michigan».
Samtidig er Whitmer populær blant sine egne. Hun ligger til og med godt an til å bli Joe Bidens (D) medkandidat ved høstens presidentvalg.
Stinker
De våpenbærende, lavtutdannede, Washington-hatende fattigfolkene med fiskestang og jaktvest har ikke pleid å ha en støttespiller i det ovale kontor. Det handlet kanskje ikke så mye om at de elsket Trump, men de hatet i hvert fall Hillary Clinton.
Det var ikke bare i USA at folk var lei av de tradisjonelle elitene. Selv i sindige Danmark murret det av misnøye over globalisering, tapte arbeidsplasser og elitenes hån. «Først pisser de på oss, så sier de at vi stinker», skrev René Rasmussen for å forklare hvorfor så mange stemte på Dansk Folkeparti.
De steile frontene er ikke blitt mindre steile siden Trump vant. Nå, under koronakrisen, er polariseringen i det amerikanske velgerlandskapet tydeligere enn noensinne.