Erling Toft Bisgaard

En nestor i nordisk musikkpedagogikk døde fredelig 17. mai, 92 år gammel. Det kom så uventet og så brått. Erling hadde jo bestandig vært der, fra vi møttes første gang på 60-tallet: han som foreleser, jeg som student. Jeg forsto fort hvorfor han ble betraktet som en av de største: Han kunne forenkle vansker, han skapte begeistring for å utøve musikk. Han tilgodeså de svake og de sterkt musikalske i et felles, likeverdig samspill.

Erling jobbet som musikklærer ved Marcelisborg seminarium inntil hans forfatter- og kursvirksomhet (mye av den i Norge!) krevde mange permisjoner. Han utviklet læreverk som fremdeles er i bruk – Musikkboka 1 ble tidlig sentral, og i musikkskolene brukte hyppig hans arrangementer for strykerbesetninger. Sammen med sin kone Gulle Stehouwer laget han Musikkboka 0 – for barnehage og førskole.

Erling var stadig gjesteforeleser da vi etablerte et konservatorium i Tromsø. Og så sa han ja til jobbtilbudet! De øvrige konservatoriene og Musikkhøgskolen påsto at det må ha vært en feil – han kunne jo fått jobb hos alle dem! Erling svarte enkelt: «Det var bare Tromsø som spurte!». Vårt konservatorium ble fra 1976 til 2000 hans arbeidsplass. Og ikke nok med at han påvirket utdanningene våre enormt, han fikk Gulle med seg til Tromsø. Hun ble også et sterkt aktivum for desentralisert utdanning for musikklærere i områder med svært spredt befolkning.

Gulle og Erling ble gode og nære venner. Også etter at.de som pensjonister dro tilbake til Århus, har vi holdt kontakten gjennom mailer og telefoner, druespising i sommerhuset og fisketurer.

Erling har hatt stor betydning for mange. En liten Facebook-melding om hans død resulterte i en mengde kommentarer. Det kom så uventet og så brått. Erling hadde jo bestandig vært der.

Erling vil bestandig være der.