Debatten om rasisme kan godt fornorskes
Joikakaker – og kommentarfelter i NordNorge – viser at det ikke er tatt et ordentlig oppgjør med et mørkt kapittel i norsk historie.
Hvorfor er det å ha samiske røtter fremdeles ikke en selvfølge å snakke om? ”
«Samesatan» sto det nylig i kommentarfeltet til en Facebook-gruppe som støtter utbygging av vindkraft på Øyfjellet i Nordland. Samiske reineiere er kritiske til utbyggingen. En annen omtalte samer som aper. Begge deler er anmeldt til politiet.
Slikt er ikke uvanlig i nordnorske kommentarfelter. For et år siden ble en mann dømt for hatefulle ytringer etter at han skrev et innlegg som inneholdt blant annet «samejævlan» og «klovnedraktan».
Gina Utsi, som er fra Kautokeino, har bodd i Tromsø i ti år. Hun fortalte til NRK i fjor at hun ikke bruker samekofte i byen.
– Hvis jeg har koften på meg i byen, så frykter jeg at folk skal begynne å joike, imitere, mobbe, sjikanere, rope og skrike, sa hun.
Hvor utbredt rasisme og sjikane mot samer og kvener er, finnes det ikke helt gode tall for. Men en ny rapport fra Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø gir en liten pekepinn. Der oppgir en av tre med samisk bakgrunn at de har opplevd diskriminering. En av ti hadde opplevd det de siste to årene. De fleste som hadde opplevd å bli diskriminert, oppga at de ble diskriminert på grunn av etnisitet.
Fortielse om røtter
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fortalte i februar i fjor om sitt samiske opphav. På Høyres årsmøte i Tromsø brukte han egen families historie om fortielse og fornektelse til å ta et oppgjør med intoleranse.
Slikt er viktig, og statsminister Erna Solberg trakk ham og andre frem som eksempler i en tale på Samefolkets dag. Samtidig sier det noe om hvilke problemer som ligger der. Hvorfor er det å ha samiske røtter fremdeles ikke en selvfølge å snakke om?
Artisten Ella Marie Hætta Isaksen, kjent blant annet fra TV-programmet Stjernekamp, viser med stolthet sitt samiske opphav. Hun har samtidig snakket om smerten hun føler for at hun må forsvare «min rett til å snakke mitt språk, gå med kofte og være samisk».
Granskning av fornorskning
Hættas besteforeldre opplevde den historien som nå granskes av en kommisjon oppnevnt av Stortinget, nemlig politikken for fornorskning.
Fra 1850 til rundt 1950 var målet at samer, kvener og norskfinner skulle legge av seg eget språk og kultur. Det ble ansett å være til deres eget beste. Det ble uttalt på 1800-tallet at «den eneste redning for lapperne er å absorberes av den norske nasjon». Bak lå en tanke om at naturfolk burde «siviliseres». Joik og samisk kultur ble tabu. Barn ble sendt på internat for å lære norsk og bare norsk. Skjeletter ble gravd opp for å måle skaller i forskning på rase og intelligens.
Fornorskningen handlet ikke bare om «godhet». Bak lå også ønsket om nasjonsbygging og bekymring for folk som identifiserte seg som noe annet enn bare norske. Andre hensyn, som næringsinteresser, spilte også inn.
Det er blitt bedt om unnskyldning fra høyeste hold, blant annet av kong Harald i 1997, for overgrepene som ble begått. Kommisjonen Stortinget har satt ned, er et uttrykk for at opprydningen ikke anses som ferdig.
Under ledelse av tidligere statsråd og Kristelig Folkeparti-leder Dagfinn Høybråten skal kommisjonen med det ambisiøse navnet Sannhets- og forsoningskommisjonen levere en rapport høsten 2022. Den vil kunne avdekke at Norge har mer å gjøre opp for enn mange er klar over.
Hermetikkstrid
Den historien kan også forklare hvorfor en boks ferdigmat kan sette så sterke følelser i sving.
I USA og andre land har debatten om rasisme ført til at filmer og TV-serier tas bort fra strømmetjenester eller utstyres med en liten varselplakat fordi de demonstrerer fordommer og utdatert menneskesyn. Her hjemme selges fortsatt Joikaker med en lett karikert samegutt på innpakningen. Da Sametinget ba Nortura om å endre navn og markedsføring av produktet, slo avisen Nordlys hardt til på lederplass.
«Et slikt krenkelseshysteri er antagelig mer skadelig for samenes anseelse enn Joika-kakene noen gang vil være i nærheten av», mente avisen.
Avisen har senere beklaget og slettet den formuleringen. Men avisen mener fremdeles at Sametinget burde konsentrere seg om viktigere ting, og at «samiske talsmenn bør senke skuldrene og ta det rolig».
«Jeg kommer aldri til å roe meg ned, i alle fall ikke når dere ber meg om det», svarte Ella Marie Hætta Isaksen.
Det er ti år siden krydderserien med varemerket Black Boy ble begynt faset ut og omdøpt til Toro Krydderier. Det som en gang var et varemerke som fremsto eksotisk, hadde fått en annen undertone.
Nortura har nettopp modernisert produktet. Men ikke ved å endre navnet eller tegningen. Bare ved å bytte til «ny og klimasmart emballasje» i papp.
Kanskje også Nortura – og Nordlys – snart ser at det ikke er nok.