Vi har oppskriftene i hodet og lager mat sånn som bestemor lærte oss
”
Marianne Gretteberg Engedal, Gretteberg kafé på Haugastøl
dentlig vare på kundene våre, sier Stenstad.
Kombinerer norsk og thailandsk
– Vi prøver bare å servere god mat av ordentlig kvalitet og lager for eksempel alle karbonader og sauser selv. Vi vil at folk skal få en god matopplevelse, og at gjestene føler seg velkomne, sier Hallingportens eier Bjørnar Holmen.
Som ny eier åpnet han veikroen 1. juni. Hallingporten, som ligger på Flå, fikk en femmer i Aftenpostens test.
– Vi er kjempestolte. Det er egentlig litt surrealistisk med tanke på at vi nettopp åpnet dørene, sier Holmen.
– Mange blir overrasket over at vi har både norsk og thailandsk mat. Thaimat på en veikro langs riksvei 7 er jo ganske utradisjonelt, sier han.
Det er langt mellom toppene i veikro-Norge. Det står klart for meg når jeg studerer Aftenpostens store oversikt over kvaliteten på veikroene langs de mest trafikkerte veiene. Heldigvis finnes det noen få som satser på kvalitet. Jeg håper at mange leter seg frem til dem i sommer, slik at de får godt betalt for innsatsen. Men det generelle nivået er lite appetittvekkende, for å bruke et relevant begrep.
Akkurat denne sommeren kommer ikke så mange utenlandske turister til Norge. Til gjengjeld skal uvanlig mange nordmenn kjøre land og strand rundt. De får muligheten til å bedømme selv:
Når dette er maten turistene tilbys, kan vi da kalle Norge en matnasjon?
Mange festtaler, lite festmat
Det skorter ikke på festtaler og politisk styrte prosjekter som skal løfte Norge som matnasjon: «Noreg skal vere ein internasjonalt anerkjend matnasjon med tydeleg lokal og regional identitet» er målet i én strategi. «I 2030 er mat en kilde til matglede, stolthet og fellesskap i hele befolkningen, og er et synlig element i turistlandet Norge» , står det i en annen. «Det er ei stor og aukande interesse for det nordiske kjøkkenet og for gastroturisme. Det ligg derfor eit verdiskapingspotensial i å kunne utvikle fleire kvalitetsprodukt og -opplevingar i skjeringspunktet mellom mat og reiseliv» , kan en lese i en tredje.
Politikere og byråkrater har gode grunner til å være ambisiøse. Stempelet matnasjon er svært innbringende. Se bare på Italia, Frankrike og Spania. Men Norge er ingen matnasjon. Langt ifra.
By og land ikke hand i hand
Vi som bor i de store byene er riktignok bortskjemt med høyt – og stigende – nivå på spisestedene. I 2015 hadde bare fire norske restauranter Michelin-stjerner, alle i Oslo. I år har 11 restauranter stjerner, 12 hvis vi teller med Maaemo, som har vært stengt på grunn av flytting. Stjernene er heller ikke lenger konsentrert i Oslo, men fordelt utover landet. Ut fra disse restaurantene drysser det ambisiøse kokker, servitører og vinkelnere som åpner nye kvalitetsrestauranter i ulike varianter og prisklasser. Med andre ord: Topprestaurantene gir liv til et stort økosystem av spisesteder.
Utenfor byene er det litt verre. Spørsmålet er om det i det hele tatt er lov å håpe på at det skal bli bedre.
De har det nemlig ikke enkelt, de som driver veikro. De skal ikke bare servere opplevelseskåte tyskere og amerikanere og kresne byfolk. Først og fremst skal de betjene nærområdet. Kundekretsen er gjerne liten, betalingsviljen er mindre enn i byene, og det er vanskeligere å selge «nye og rare» retter. Dermed blir det tryggeste å ty til rimelige, ferdig tilberedte retter levert fra store, sentrale matfabrikker. De kan bare varmes opp og selges til en OK pris. Få elsker det, få hater det. Slik kan veikroene få endene til å møtes. Gitt at de overlever i konkurransen mot bensinstasjonene, da.
Konkurrerer på ulike vilkår
For en familie på norgesferie kan valget nemlig fort stå mellom å bruke en tusenlapp eller to på en veikro de antar er dårlig og å bruke noen hundrelapper på pølser, pizza eller burger på en bensinstasjon de også antar er dårlig. Da taper veikroene. En politisk beslutning som påvirker det valget, er at bensinstasjonene betaler 40 prosent lavere moms enn veikroene. De konkurrerer ikke på like vilkår.
Det betyr at «matnasjonen Norge» risikerer å gå fra vondt til verre. Aftenpostens store test av veikroer viser jo at det i det minste er et visst mangfold og at det fortsatt er mulig å lete seg frem til veikroer med ambisiøse kokker som byr på gode matopplevelser (gjør det før du kjører hjemmefra!).
Mener politikerne alvor med festtalene, kan de begynne med å sørge for like konkurransevilkår. Det matnasjonen trenger nå, er at veikroene hever standarden – ikke at de blir utryddet av Circle K.