Byene trenger medisin mot elsparkesyke
Kan rasende bergensere bli elsparkesyklenes overmenn?
Intet vakkert syn og strengt tatt kanskje heller ikke lovlig. Men hva kan gjøres?
Det er ikke mer enn to år siden den første elsparkesykkelen satte sitt hjul på europeisk jord. Farsotten har spredt seg aggressivt, og unge, teknologipositive menn så vel som familier på helgetur langs Karl Johan så ut til å være hardt rammet gjennom fjoråret.
Også denne sommeren flommer Oslo over av elsparkesykler.
Og nå har farkosten, eller «dritten», som de kaller det der borte, nådd trange brosteinsgater i Bergen.
Det er ikke for mye for langt at en statsråd blir med på å rydde opp i rotet ”
«Ganske sint»
I helgen satte selskapet Ryde ut 500 slike uten at kommunen var informert.
«Jeg er ganske sint nå», uttalte Bergens byutviklingsbyråd.
«Det er helt krise hvis dette kuppet er lovlig», skriver den (etter bergenske standarder) sindige politiske redaktøren i Bergens Tidende.
Det vestlandske lynnet kan bli tungen på vektskålen.
I det minste bør samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) klargjøre hva slags reguleringsmuligheter kommunene har.
For det begynner å bli tydelig: Regulering må til.
Forbud er en dårlig idé. Elsparkesykler er uhyre populære. De fyller et transportbehov, brukerne er fornøyde, og selskapene oppgir selv å tjene penger.
Problemet er mengden av dem og at de brukes slik at de er til hinder, og av og til fare, for andre trafikanter.
Én forklaring på at det er blitt slik, er det økonomene kaller markedssvikt.
Det er jo ikke rart brukerne og selskapene er fornøyde. De betaler for eksempel ikke for ulempene de påfører fotgjengere i form av dårligere fremkommelighet. Og heller ikke for bruk av offentlig areal til parkering og kjøring.
Ønsker langvarig lisens
En regulering kunne rettet seg inn mot dette. Kommunene er imidlertid usikre på i hvilken grad de kommunale politivedtektene kan brukes. Dessuten avhenger effektiviteten av at politiet eller kommunen håndhever bestemmelsene.
Eksplisitte regler for utleie av kjøretøy på offentlig sted er kanskje et alternativ, hvis det er lov.
Voi-direktør Christina Moe Gjerde har freidig nok foreslått en lisensordning for maksimalt tre selskaper. Etter å ha oversvømt byen med sparkesykler, klager altså selskapet over at byen er oversvømt med sparkesykler.
Og løsningen skal være å skjerme etablerte aktører som dem selv fra konkurranse.
Komplisert med antallsbegrensning
Trondheim har forsøkt å begrense antall sykler ved å inngå avtale med to aktører etter anbudskonkurranse.
Men Ryde, selskapet som nå «invaderer» Bergen, dro kommunen for retten. Avgjørelsen er midlertidig, men retten mente kommunen ikke kan nekte selskaper å utplassere utleiesparkesykler på gaten.
Hvis det er riktig lovtolkning, er det ikke gitt at loven er riktig.
Rydes mulige overmot kan sånn sett straffe seg. Hverken trøndere som taper eller bergensere i harnisk er enkle å ha med å gjøre, og behovet for å vite hva kommunene har lov til, er forholdsvis påtrengende.
Så langt toer Hareide sine hender. Det var jo hans forgjenger, Ketil Solvik-Olsen (Frp), som inviterte disse kjøretøyene hit.
Det vil si, regjeringen trodde den bestilte Segway, men fikk elsparkesykler slengt utover alle landets bykjerner i stedet.
Det er ikke for mye for langt at en statsråd blir med på å rydde opp i rotet.