Hun er sikker på at skaden vil gjøre henne sterkere
Ada Hegerberg har vært av banen i et halvt år snart.
Ada Hegerbergs store prosjekt er først og fremst å skape historie på fotballbanen. Å få resultater. Å vinne. De fire forrige sesongene kulminerte med at hun løftet den store Champions League-pokalen. Ved tre av tilfellene scoret hun selv i finalen, i fjor attpåtil tre ganger. Det mest symboltunge øyeblikket var kanskje da hun som første kvinne i historien tok imot Gullballen, symbolet på at hun var kåret til verdens beste.
Kanskje var det også derfor hun følte seg så ekstremt sårbar da hun våknet i sykehussengen 4. februar i år? Til TV 2 like etterpå sa Hegerberg at hun følte seg som en liten jente.
For hva ville skje nå? Hva hadde dette å si for karrieren videre? For det er jo fotballspiller hun er. Det er det som er identiteten.
– Som idrettsutøver på høyt nivå er du vant til å ha full kontroll på egen kropp. Det har du ikke etter en sånn kneoperasjon. Det tar tid å kjenne seg selv igjen, sier Lyon-angriperen til Aftenposten.
Hun snakker om følelsen etter inngrepet der korsbåndet i kneet ble sydd sammen igjen. Det røk under en trening 25. januar. Det var nå den viktigste delen av sesongen skulle ta til. Den hvor alle pokalene deles ut. Den hvor det virkelig gjelder. Erstatningen ble operasjon og rehabilitering. Plutselig var hun ikke sammen med lagvenninnene i garderoben, og plutselig var fremtiden usikker.
– Jeg ble satt ut av laget og kulturen der. Det er fotballspiller jeg er, og jeg følte at litt av identiteten ble tatt fra meg. Det var en utfordring, sier Hegerberg.
Til slutt kom det til et punkt der hun klarte, eller kanskje er valgte det riktige ordet, å se positivt på situasjonen. Også dette skulle gjøre henne sterkere. Også dette skulle gjøre henne bedre rustet for de neste årene i karrieren.
– Noen dager er det veldig synd
Yrket er å være fotballspiller, men Hegerberg vet at hun som alle andre samfunnsborgere må ta stilling til det som skjer rundt henne. Og som fotballspiller er hun tilfeldigvis ansatt i en bransje hvor forskjellen mellom kjønnene fortsatt er enormt stor.
Selv er Hegerberg en av de kvinnelige aktørene som tjener best. Hennes mannlige kolleger rasker likevel med seg langt større summer. I barne- og ungdomsfotballen er forskjellene store.
– Jeg kommer stadig til å uttale meg om likestilling, spesielt unge jenters muligheter innen fotball, sport og samfunnet ellers. Jeg ser først og fremst på meg selv som fotballspiller, ikke sam
Jeg skulle g jerne bare svart på fotballspørsmål i intervjuer og ikke snakket om likestilling hele tiden ” Ada Hegerberg om fotball og kvinner
funnsdebutant. Men jeg kan si noe fornuftig når muligheten byr seg, hvis ikke er det vanskelig å få sporten i rett retning, sier Hegerberg.
Denne kampen for rettferdighet kommer fra et sted dypt inni henne. Samtidig er det tosidig. Hun har bygd seg opp en posisjon internasjonalt som gir muligheter. Hun har en plattform og et publikum som lytter. Likevel skulle hun gjerne fått muligheten til å snakke om de samme tingene som «gutta» i Lyon gjør.
– Jeg skulle gjerne bare svart på fotballspørsmål i intervjuer og ikke snakket om likestilling hele tiden. Men når det er kvinnesport, så er det dessverre sånn realiteten er. Noen dager synes jeg det er veldig synd, andre dager forstår jeg det, for det er viktig for å få sporten videre, sier Hegerberg, som fra sidelinjen har sett storesøster Andrine ta et oppgjør med avgjørelsen om å sette en stopper for den italienske kvinneligaen etter koronapausen. Andrine Hegerberg spiller for Roma.
Herrelaget er i gang igjen i Serie A, mens damene altså fikk en lang sommerferie.
– Det var utrolig kjipt. En ting er fotballdelen, men det knøt seg i magen når man nok en gang følte seg forbigått av herrefotballen. Vi hadde fått indikasjoner på at herre- og damefotballen skulle prioriteres likt. I denne situasjonen følte vi at det ikke var tilfellet, sa Andrine Hegerberg til TV 2.
I Frankrike sitter lillesøster og mener avgjørelsen sier nok i seg selv.
– Du ser at herrefotballen er i gang over hele Europa, mens for damene tror jeg bare det er i Tyskland de har startet. Jeg trenger ikke å si noe mer enn det, sier Ada Hegerberg.
Et eventyr
En turnering som vil bli fullført, er Champions League. Hegerbergs Lyon jakter på den femte strake triumfen. På grunn av pandemien vil alle kvart- og semifinalene samt den store finalen spilles i spanske Bilbao og San Sebastian i løpet av ti dager fra 21. august.
Da er det gått syv måneder siden korsbåndet røk. Er det mulig at hun likevel rekker å være med når den viktigste pokalen skal deles ut?
– Det er helt umulig å si. Dette er en veldig alvorlig skade. Jeg er litt over halvveis, det er masse tid og arbeid igjen. Jeg tenker langsiktig, svarer Hegerberg.
Skaden har uansett gitt henne muligheten til – kanskje for første gang på en skikkelig måte – å ta et steg tilbake og se på «reisen» så langt. Det har på mange måter gått inflasjon i uttrykket, og det kan være vanskelig å si hva det egentlig betyr.
Å kjempe seg fra en industribygd skvist inn mellom bratte fjell på Nordmøre til fotballens største scene må uansett kunne kalles litt av en tur.
Det hjelper ikke å synes synd på seg selv. Jobben må g jøres.
Ada Hegerberg om skaden
– Det har vært et eventyr, sier hun.
Medynk hjelper ikke
Tilbakeblikkene har samtidig gitt tid til å reflektere over sporten og den personlige utviklingen på en ny måte. Hun leter etter nye kilder å hente næring fra. Det skal gjøre verdens beste enda bedre.
Noen uker etter operasjonen ville hun neppe sett på skaden som en utrolig god erfaring. Nå er hun på et annet stadium. Hun har lært noe.
– Det viktigste er å være forberedt før problemet oppstår. Ting skjer ofte uten forvarsel. Du må ha en mental beredskap for å klare det. Jeg visualiserer daglig og tenker over fremtidsscenarioer som kan dukke opp, sier Hegerberg.
Som fotballspiller vil nedturene nesten garantert komme på en eller annen måte. Det er en realitet hun er klar over.
– Det hjelper ikke å synes synd på seg selv. Jobben må gjøres. Du må jobbe for at alt du må gjennom, gjør deg klokere og sterkere. Mens Ada Hegerberg var skadet, kom pandemien og snudde opp ned på verden. For henne var sesongen uansett over, for lagvenninnene forsvant det store målet ut av vinduet.
Hverdagen ble uansett brått endret – for alle.
– Jeg tror det har gitt folk muligheten til å reflektere på en litt annen måte, til å verdsette de små tingene i livet. Vi lever i et samfunn hvor alt skal gå veldig fort. Det er veldig individualisert, vi må ta et steg tilbake og finne medmenneskeligheten og det kollektive, der alle bidrar.
– Hva er det du først og fremst kjenner at du setter pris på?
– Friheten som jo ble satt litt på pause. Så kan det gi oss en oppkvikker på at vi må ta vare på hverandre og verden. Ikke bare miljøet, men også samfunnet. Tenke på hverandre. Jeg har funnet ut at familie og venner er veldig viktig. Det er jo essensielt, å ta vare på dem du er glad i.