PST får sterk kritikk i terrorrapport
PST hadde oppjustert faren for høyreekstrem terror, men ferieavvikling gjorde at politiet, utsatte grupper og befolkningen ikke ble varslet. Kristian Havnes Klemetzen, Marianne Stensland, Per Anders Johansen og NTB
Ferieavvikling forsinket en trusselmelding. Manshaus burde vært innkalt til bekymringssamtale.
Dette er ett av funnene til et utvalg som har sett på PST og politiets håndtering av angrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum. «Politiet og offentligheten burde fått beskjed om PSTs hevede trusselvurdering.»
De høyreekstreme terrorangrepene på New Zealand og i USA førte nemlig til at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 27. juni hevet terrortrusselen i sin graderte trusselvurdering (GTV).
Nivået for høyreekstrem terror i Norge ble endret fra «lite sannsynlig» til «mulig».
Det betyr at det var like sannsynlig som usannsynlig at det skulle komme et angrep.
Merket økt aktivitet i Norge Begrunnelsen for å heve trusselnivået var at PST hadde oppdaget at flere personer i Norge støttet terrorangrepene og det ideologiske tankegodset bak dem, blant annet i lukkede diskusjonsgrupper og sosiale medier.
I evalueringsrapporten på 200 sider får PST hard kritikk for ikke å informere offentligheten, utsatte risikogrupper og resten av politiet om den nye trusselvurderingen. Begrunnelsen var dels at man ikke ønsket å skape uro, og at PSTs kommunikasjonsfolk skulle ha ferie.
«Ønsket om ikke å skape unødig frykt i befolkningen hang sammen med et annet mer praktisk hensyn som kan se ut til å ha blitt utslagsgivende for PSTs endelig beslutning, som var at den endrede trusselvurderingen skulle formidles offentlig, men ikke før etter sommeren», skriver utvalget.
«Årsaken til dette var at alle de tre kommunikasjonsrådgiverne i PST som er trent til å håndtere pressen, var eller skulle snart på sommerferie».
– Gikk for tregt
PST-sjef Hans Sverre Sjøvold er enig i at formidlingen av det hevede trusselbildet gikk for sakte.
– Dette er et av de viktigste læringspunktene vi sitter igjen med fra utvalget, sier Sjøvold til Aftenposten etter pressekonferansen om rapporten i går.
– Det var en treg måte å gjøre det på. – Vi kan si mye mer til allmennheten uten å kompromittere hvor vi får informasjonen fra. Det er ofte derfor vi graderer informasjon, for å skjule kildene våre. I dag ville nok den trusselvurderingen vært ute, sier PST-sjefen.
«Det bør ikke være slik at ferieavvikling blir avgjørende for tidspunktet for formidlingen», skriver utvalget.
Utvalget mener at offentligheten som hovedregel bør informeres når PST endrer sin vurdering av sentrale trusselaktører, selv når det ikke foreligger noen spesifikk eller kjent trussel.
– Men vi må huske på at mediene var innkalt allerede mandagen etter at angrepet skjedde. Da skulle vi gå ut med den nye trusselvurderingen.
Bekymringssamtalen ingen tok
Et annen viktig funn for utvalget er tipset PST mottok i 2018, 14 måneder før drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og angrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum.
Men utvalget mener PST ikke hadde andre valg enn en eventuell bekymringssamtale på det tidspunktet.
– Kunne angrepet ha vært avverget dersom tipset om Manshaus hadde vært behandlet annerledes? Vårt svar er nei, formodentlig ikke, sa utvalgsleder Anja Dalgaard-Nielsen da evalueringsrapporten ble lagt frem.
– Vi finner at håndteringen av tipset hos myndighetene var proporsjonalt til den bekymringen og den informasjonen som forelå, sa hun.
Hun understreker at Manshaus ikke kommuniserte sin voldelige intensjon til omverdenen.
– Myndighetene kunne, og de burde nok også, ha tatt en avklaringssamtale, en bekymringssamtale, med Manshaus, sa Dalgaard-Nielsen.
Hun understreker også at dette er et dilemma i og med at forskning indikerer at en slik bekymringssamtale også kan bidra til å dytte den radikaliserte i gal retning.
PST behandlet tipset
– Vi får inn veldig mange tips, sier PST-sjefen til Aftenposten.
Bare et fåtall av tipsene vurderes slik at de blir sjekket ut videre.
– Og dette var et av dem. Vi jobbet mye med dette. Men kritikken går på om vi burde hentet inn informasjon fra andre offentlige etater, og om hvorfor vi ikke hadde denne samtalen med Manshaus. På det tidspunktet i 2018 kunne vi ikke finne noen voldelig intensjon. En ting er ekstreme holdninger, noe annet er vold og terrorisme, sier Hans Sverre Sjøvold.
På spørsmål fra salen om hvorfor utvalget mener man i håndteringen av tipset ikke kunne ha avverget angrepet, svarer Anja Dalgaard-Nielsen:
– Vi har målt håndteringen av tipset opp mot de rutiner og regler som gjelder. Og vi finner at det har vært behandlet i tråd med bekymringen som omhandlet ekstreme politiske holdninger, men ikke en angrepsintensjon.
Kjørte omvei med Google Maps
Politiet brukte 20 minutter før de kom til stedet etter meldingen om angrepet på moskeen.
Utvalget konkluderer med at politiet kunne vært raskere fremme og begrunner det blant annet med at politiet kjørte feil fordi de ikke var lokalkjente. De ble ledet feil av Google Maps.
«Siden ingen av de to betjentene er lokalkjente, har de ikke noe grunnlag for å betvile den foreslåtte kjøreruten, eller å begi seg ut på en alternativ kjørerute som de ikke er kjent med», står det i rapporten.
Ifølge rapporten kunne patruljen trolig ha vært 4–5 minutter raskere på stedet dersom de hadde kjørt korteste vei.
I rapporten står det også at en annen patrulje som meldte seg fra Sandvika, «fikk beskjed om å avvente».
Utvalget påpekte også at det ikke ble lest inn en såkalt plivo-melding (pågående livstruende vold, journ.anm.) på sambandet, noe som også kunne kortet ned responstiden. Politimesteren i Oslo erkjenner at utrykningen gikk for sakte.
– Det er flere grunner til det. En av dem