– Ligner på regimet under Sovjetunionen
Russland får ny grunnlov. Dette er noen av konsekvensene for vårt store naboland.
Det sier en russisk arbeider etter at grunnlovsendringene fikk flertall. Putin kan bli sittende til 2036.
Fabrikkarbeider Andrej (55) hadde planen klar: Kvelden 1. juli skulle han gå og stemme mot endringsforslagene til ny grunnlov. Han og kona har stemt i alle valg de har hatt mulighet til. Men på fabrikken torsdag 25. juni gikk planen i vasken. Sjefen for avdelingen kalte sammen alle. «La arbeidet ligge, vi skal stemme sammen», sa sjefen. Under lå det en klar trussel om at man ikke kunne la være.
Russere har den siste uken stemt ja eller nei til endringsforslag til den russiske grunnloven. Med 99 prosent av stemmene talt opp, har 78 prosent støttet grunnlovsreformen, melder nyhetsbyrået TASS. Valgdeltagelsen var på 65 prosent.
Grunnlovsendringene er allerede vedtatt i nasjonalforsamlingen, men ble lagt ut til folket for å sikre legitimitet.
Dette er tre konsekvenser, og ett usikkerhetsmoment, for Russland med ny grunnlov:
Politisk ro
I utenlandsk presse har det vært mest oppmerksomhet rundt endringen som «nullstiller» sittende presidents perioder. Dermed åpnes det for at president Vladimir Putin kan stille til valg igjen, selv om han egentlig skulle måtte trekke seg i 2024.
Dermed kan han i teorien bli sittende til 2036 – hvis han ønsker det. I tillegg får presidenten makten over tilsetting og avsetting av høyesterettsdommere. Det litt mystiske Statsrådet, som Putin selv opprettet, har også blitt styrket.
Men først og fremst har folkeavstemningen, og de nye endringene til grunnloven som gir Putin mulighet til å stille igjen, gitt en politisk ro i elitene, skriver Tatjana Stanovaja i tenketanken Carnegie.
Enkelt sagt er elitene maktgrupperinger i Russland som gjennomfører presidentens politikk og kjemper om innflytelse. I mars sa Putin selv at det var et problem at elitene var nervøse i sin søken etter hans etterfølger. Nå får de samme elitene ro til å styre landet.
Stadfester Putins Russland
Med Putin ved makten de siste 20 årene har Russland gått i en stadig mer nasjonalkonservativ retning. Dette tas nå inn i grunnloven i form av flere endringer:
Ekteskap fastslås å være mellom mann og kvinne
Gud blir skrevet inn i grunnloven Russisk språk får en styrket posisjon, og etniske russere omtales som det «statsbærende folk». «Grunnlovsendringene vil ikke endre
Russland over natten, men befeste landets egendefinerte rolle som et nasjonalkonservativt fyrtårn i Europa», skriver Håvard Bækken, seniorforsker ved Forsvarets høgskole i Aftenposten.
Jeg stemte for endringene. Jeg våget ikke annet. ”
Andrej (55), fabrikkmedarbeider
Det blir dyrt
I russisk presse er det de styrkede velferdsytelsene og sosiale godene som har fått mest omtale. Nå garanteres det for eksempel at minstelønnen skal være mulig å leve av. Statlige pensjoner skal også justeres i tråd med prisstigningen.
På selve hoveddagen for folkeavstemningen, 1. juli, fikk også barnefamilier en engangsutbetaling på 10.000 rubler (omtrent 1350 kroner).
Samtidig er russisk økonomi rammet
både av koronapandemien og en ustabil oljepris. Verdensbanken estimerer et fall i russisk BNP på seks prosent – globalt er det samme tallet 5,2 prosent. Men opp mot 20 millioner russere risikerer å miste jobben, og husholdningene kan regne med et kraftig fall i inntekter.
Russiske myndigheter har i så måte stadfestet en rekke nye utgifter i en økonomisk usikker tid. Det kan få konsekvenser.
Putin «er ikke i stand til å innføre grunnleggende økonomiske reformer», sier Aleksander Titov, politisk analytiker og professor ved Queen's University i Belfast til nyhetsbyrået AFP. «Og hvis han ikke gjør det, vil man se en gradvis tilbakegang med synkende popularitet og legitimitet blant befolkningen.»
Gryende misnøye?
Vladimir Putin hadde under koronaen sin til nå dårligste meningsmåling noensinne. Han har fremdeles en oppslutning på 59 prosent, noe vestlige ledere bare kan drømme om, men det er langt igjen fra rekordmålinger opp mot 90 prosent. Samtidig er det registrert stadig flere protester rundt om i landet.
Mange er også misfornøyd med gjennomføringen av endringsforslagene. Opposisjonsleder Aleksej Navalnyj kaller folkeavstemningen for en stor løgn. Organisasjonen Golos melder også om uærlig prosess.
Fabrikkmedarbeider Andrej (55) fra starten av artikkelen er heller ikke særlig fornøyd. Han gjorde som sjefen sa og gikk sammen med kolleger til nærmeste valgstasjon. Der så han hvordan kollegene ble nøye iakttatt mens de slapp stemmeseddelen ned i stemmeurnene.
– Jeg stemte for endringene. Jeg våget ikke annet, sier han til Aftenposten under løfter om anonymitet.
– Dette ligner kontrollregimet under Sovjetunionen. Jeg vil ikke miste jobben min, legger han til.
Aftenposten har vært i kontakt med flere som bekrefter samme historie: Arbeidsplasser som går sammen for å stemme «ja» eller «nei» til grunnlovsendringene.
Nettavisen Meduza spurte om å få tips om lignende historier: De fikk over 500 tips fra over hele Russland.
På 1990-tallet kunne du legge deg i Oslo og våkne i København, Berlin eller Hamburg. Men de siste 20 årene er nattog blitt avviklet i hele Skandinavia. Billigere flybilletter, nyutbygde motorveier og flere avganger på dagtid har ført til en utfasing av tilbudet.
Ikke et eneste nattog går fra Oslo og over landegrensen i dag. Med eller uten koronaen.
300 millioner er nylig blitt bevilget over det svenske statsbudsjettet for å gjenopplive de nattlige avgangene til kontinentet. Danskene har lovet å bidra.
Det haster å få Norge med på planene, mener Andreas Halse (Ap), samferdselspolitiker og bystyrerepresentant i Oslo.
– Vi trenger et ruteopplegg som kobler toget fra Oslo direkte til nattoget fra Malmö og videre sørover. Da må Norge involveres i planleggingen. Og det må skje nå, sier Halse.
Danmark og Sverige går sammen
Den første ruten, Malmö-København-Köln, kan stå klar allerede i 2023, ifølge en rapport fra Danske Statsbaner (DSB). Derfra er det kort vei til populære reisemål som Brussel, Amsterdam og Paris.
Med passasjerer fra Norge, Sverige og
Danmark vil nattoget få flere ben å stå på. Tilbudet er dessuten etterlengtet blant mange nordmenn som vil på togferie til Europa, mener Halse.
– En sen ettermiddagsavgang fra Oslo til Malmö kan mate nattoget til kontinentet med norske turister. Det er også en attraktiv kobling for mange tyskere som vil se Norge.
Han peker til Østerrike og selskapet ÖBB (det østerrikske jernbaneselskapet), som har hatt suksess med sine nattogtilbud.
– Hvis man satser på kvalitet med god standard på vognene og god reisetid, er folk interesserte i det.
Vi trenger et ruteopplegg som kobler toget fra Oslo direkte til nattoget fra Malmö og videre sørover. Da må Norge involveres i planleggingen.
Har ikke tatt kontakt
Ifølge Kjell Brataas, seniorrådgiver i Samferdselsdepartementet, har ikke Norge mottatt noen signaler fra svenskene om at de ønsker et bidrag i denne saken.
– Vi er ikke blitt invitert med på dette samarbeidet. Vi kan ikke se at vi har fått noen henvendelser om det.
Samferdselsdepartementet har heller ikke tatt initiativ for å etablere et samarbeid.
Utfordrende å samarbeide om tog Heller ikke Helge Orten (H), leder av transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, kjenner til om Norge er blitt invitert med på det svensk-danske samarbeidet.
Men et samarbeid generelt i Europa er utfordrende, mener han. Jernbane er den eneste transportformen der det ikke er felles regelverk på tvers av landegrenser.
– Selskapene møter flere ulemper enn andre transportformer gjør, blant annet forskjellige regelverk og ulike signal- og styringssystemer.
– Det er også den viktigste grunnen til at vi bør slutte oss til EUs fjerde jernbanepakke. Den vil bidra til å fjerne hindringer, styrke jernbanens konkurransekraft og etablere et felles europeisk jernbanenettverk. Redusert reisetid og lavere kostnader er det beste grunnlaget for å få på plass et skikkelig togtilbud til Europa.
Saken ble lagt frem for Stortinget før sommeren, og komiteen skal sluttbehandle den i løpet av oktober, opplyser Orten.
Norge er ikke med i planleggingen
I Folketinget i Danmark ble det i april inngått en tverrpolitisk avtale om satsing på nattog. Nå diskuterer de fremtidige ruter.
Svenske transportmyndigheter har beregnet at en nattoglinje mellom Malmö og Köln krever en finansiering på 60 millioner svenske kroner i året. Men ifølge det svenske Trafikverket finnes det flere tenkelige avganger på langt sikt:
Oslo–Frankfurt
Stockholm–Brussel
Stockholm–Berlin
Malmö–Basel
I analysen konkluderer de med at man i første omgang kan etablere et nattog fra Malmö/København til Köln i 2023, i samarbeid med ÖBB. Da vil man kunne nå en rekke større byer i Europa neste formiddag.
Stemte ned forslag om nattog
I 2019 ble et representantforslag fra Une Bastholm (MDG) om å gjenoppta de gamle rutene til kontinentet, nedstemt i Stortinget. Høyre, Frp, KrF og Venstre stemte ned forslaget om å utvikle og promotere nattogtilbudet, mens Ap, SV, Sp og Rødt stemte for.
Ifølge Jernbanedirektoratet foregår det nå en utredning som ser på behovet for å øke persontrafikken til utlandet.
– Vi har satt i gang utredningen på eget initiativ fordi vi så behov for mer kunnskap om hvilke forbedringer de reisende ønsker, sier Svein Horrisland, pressesjef i Jernbanedirektoratet.
Utredningen fra Jernbanedirektoratet skal være klar ved slutten av året.