Russerne stadfester Putins svakhet
Som ventet har et stort flertall av russerne stemt for grunnlovsendringene som allerede var vedtatt av parlamentet. Folkeavstemningen ble gjennomført med sterkt press og trekning av gilde premier blant fremmøtte. Dessuten ble viktige endringer i styresettet og populære garantier for pensjon og minstelønn sauset sammen i én pakke.
Opposisjonen hadde som vanlig små muligheter for å nå ut.
Likevel er det sannsynlig at president Vladimir Putin ville ha fått sine ønsker vedtatt av et flertall også uten de spesielle metodene. Mange russere liker sin sterke mann.
Men er det egentlig styrke regimet i Kreml viser?
Den mest omtalte endringen åpner for at Putin (67) kan stille til gjenvalg og bli sittende i enda 16 år, til han er 83. Den gamle grunnloven satte strengere tidsrammer for regjeringstid, slik demokratier med sterke presidentembeter pleier å ha.
Et regime med selvtillit ville for det første ha sørget for å være så respektert og populært at det ikke trengte udemokratiske virkemidler for å beholde makten. Dernest ville det ha brakt frem nye ledere som kunne ta over for de gamle, ikke gjøre seg avhengig av at én bestemt person ble sittende på toppen.
Også en annen ny paragraf viser regimets sårbarhet. Fra nå av er det i strid med den russiske grunnloven å «fornærme» dem som «forsvarte fedrelandet».
Dette ble vektlagt av Putin selv under valgkampen. Han holdt sin siste appell foran et nytt og voldsomt minnesmerke for Den røde armé, Sovjetunionens hær under annen verdenskrig.
Endringen går inn i presidentens målrettede arbeid for å bruke historien i sitt eget nasjonsbyggingsprosjekt, vel å merke den versjonen som passer inn.
Den røde armés viktige innsats for til slutt å nedkjempe Hitler-Tyskland skal vektlegges. Enhver fremtidig påminnelse om at Sovjetunionens leder, Josef Stalin, i 1939 først inngikk en avtale med Adolf Hitler for å dele Polen og Baltikum mellom seg, kan derimot bli slått ned på med grunnloven i hånd.
Historien er ofte tvetydig. Skal man lære av den, må fakta diskuteres åpent. Det er ynkelig av politiske ledere å vedta lover for å unndra seg slikt.
Er det egentlig styrke regimet i Kreml viser? ”