I denne blokken deler 20 beboere to bad
Kan dette være løsningen på fremtidens boligmarked? Møt barnefamiliene i økoblokken. De deler på dusj og dyrker grønnsaker på plenen.
Solen glinser i skinnjakken til Viktor Söderberg (39) idet han bærer den svarte vannkannen over gårdsplassen. Han er hjemme med Majken (2) mens Edith (4) er i barnehagen. Ektefellen Maria Söderberg (37) jobber på et hotell nede i byen.
– Å ha så mye tid med barna er helt fantastisk. Å virkelig lære å kjenne dem gjør at jeg blir proff på å se behovene deres. Det gjør det mye enklere å oppdra dem, forteller han.
Den gule blokken i enden av gaten på Vålerenga er ikke helt som andre boligblokker i hovedstaden. Siden 2007 har Enebakkveien 37 vært en del av et byøkologisk pilotprosjekt i samarbeid med Oslo kommune. Beboerne drifter bygården selv i bytte mot lav husleie.
En kollektiv bygård
– Ett av kriteriene for å bo her er å kunne gi slipp på noen goder, men det er utrolig hvor kreativ man blir av å ha litt begrensninger, forteller Maria Söderberg.
I blokken bor det flere barnefamilier, enslige og par. Rundt 20 personer deler på to dusjer og én vaskemaskin. De små barna bader i badebaljer.
I hagen dyrker de grønnkål, spinat og gulrot i et lite drivhus laget av gjenbruksmaterialer.
Ifølge Maria er det sjelden kø for å bruke fasilitetene.
– Vi har de samme verdiene og er som en stor familie. Barna i blokken har et sterkt bånd til hverandre, og barnepass har aldri vært et problem. Når jeg bor her, føler jeg aldri at jeg går glipp av noe.
Hun tror mange barnefamilier har kjent på følelsen av å være litt sosialt begrenset. Spesielt under småbarnsårene, hvor kveldene blir stort sett tilbrakt hjemme. Særlig gjelder det enslige foreldre, mener hun.
– Da er det fint å kunne banke på døren til naboen for å få råd eller ha noen å slå av en prat med i trappen på vei opp eller ned med vasken. Det gjør at man føler seg mye mindre isolert.
Forsker på nabolagseffekten
Ingar Brattbakk er samfunnsgeograf ved Oslo Met. Han har forsket på nabolagets effekt og hva lokalsamfunnet betyr for fremtidsutsiktene til barn, såkalt sosial mobilitet.
– Det å vokse opp i et miljø der man har mange ressurspersoner å spille på, tette sosiale nettverk og gode rollemodeller rundt seg, er veldig positivt for barna.
Han mener mange likevel glemmer at det å være en i mengden i storbyen, er noe flere setter pris på.
– Det å slippe unna «bygdedyret» er for mange et viktig aspekt ved å bo i byen. Selv om tett naboskap først og fremst er positivt, skal man ikke være for rask med å forherlige fellesskapet.
Det kan bli vanskelig for barna å tilpasse seg omverdenen hvis miljøet blir for kontrollerende og internt, noe man først og fremst observerer i mer lukkede miljøer og subkulturer, som for eksempel utpreget religiøse miljøer.
– Antagelig er dette i liten grad en utfordring i denne sammenhengen. Her er det mer nærliggende å trekke frem det positive ved å vokse opp med felles normer og verdigrunnlag.
Et alternativ for fremtiden
Tre etasjer opp i blokken bor Kenneth Storkås (40) og Vilde Thomsvik (33) med barna Ebba Lillfred (14) og Lotta Thomsvik (8). Storkås har bodd i blokken siden 2006.
I mange år var han aleneforsørger for datteren Ebba. På den tiden fikk Storkås mye støtte i fellesskapet og opplevde å ha sterke ressurspersoner rundt seg. Det er han glad for i dag.
– Jeg jobber som lydtekniker og har en lønn under fattigdomsgrensen. Men fordi jeg bor her, har datteren min aldri følt seg fattig, forteller Storkås.
Her er standarden på leilighetene kanskje noe lavere enn vanlig, men «standard of living» desto høyere, mener han. Han påpeker at vi må skille mellom bokvalitet og bostandard.
– Vi mener det her er løsningen på fremtidens boligsituasjon. Storbyene skal ikke bare være et sted for dem med mye spenn. Lavere bokostnader fører til økt sosial mobilitet.
Ifølge Storkås kan lavere bokostnader også bidra til å frigjøre tid til andre samfunnsnyttige aktiviteter, som å styrke lokalmiljøet, være mer med barna eller dyrke sin egen mat.
Han omtaler prosjektet som et eksempel på «den tredje boligsektoren». En ikkekommersiell boligsektor der sosiale, økonomiske og økologiske prinsipper underbygger hverandre.
Den tredje boligsektoren
Den tredje boligsektoren er et satsingsprogram fra Oslo kommune og skal bli en sektor mellom ytterpunktene «det frie markedet» og «kommunale boliger», forklarer daglig leder i Leieboerforeningen, Lars Aasen.
Det gjenstår imidlertid mye for å få på plass et volum som vil utgjøre en mar
kant forskjell i markedet, mener han.
De fleste land i verden har en form for skjermet boligsektor hvor tilbud og etterspørsel ikke avgjør prisen. Sverige har Allmennyttan, som utgjør rundt 18 prosent av det svenske boligmarkedet. Danmark har en lignende løsning som heter Allmennbolig.
I Norge finnes det få alternativer utenfor den nåværende strukturen.
Kan bli presset ut av byen
– Ordinære boliger som er markedspriset kan bli veldig dyre, særlig i pressområdene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Det gjør at mennesker i lavinntektsyrker kan oppleve å bli presset ut av bykjernene, sier Aasen.
Han mener det oppstår et problem når folk i viktige nøkkelyrker som sykepleiere, barnehageansatte og lærere ikke har råd til å bo i byene. Flere unge faller dessuten utenfor.
– Mange unge mennesker i dag har ikke et ønske om å være med på boligkarusellen. Det viktigste for dem er et sted å bo, som passer deres livsstil. Den norske modellen har en del utfordringer der.
Lina Oma (AP) er fraksjonsleder for byutvikling i Oslo bystyre. Hun forteller at Oslo kommune har store ambisjoner om en tredje boligsektor, men at samarbeid med kommersielle aktører er ønskelig for å lykkes.
– I første omgang skal kommunen prøve ut noen piloter for å se om det lar seg oppskalere. Samtidig er det ikke bare kommunen som driver med bolig i denne byen. Obos har allerede vist med Bostart at de kan lage en modell som gir noe volum. Jeg håper at flere kommersielle aktører følger på.
Mange unge mennesker i dag har ikke et ønske om å være med på boligkarusellen ”
Byøkologisk
Enebakkveien 37 er foreløpig ett av få pilotprosjekter i kommunen som faller under kategorien «byøkologisk prosjekt og alternative boformer». Blokken havner litt på siden av den tredje boligsektor, forteller Oma.
En smal gangvei og et høyt gjerde er det eneste som skiller den gule blokken fra togene som suser inn og ut av hovedstaden. Folk skal hjem fra jobb. Noen titter kanskje ut av passasjervinduet og får et kort glimt av den lysende legoklossen i enden av Enebakkveien. En helt vanlig blokk, tenker de kanskje.
Geir Ugland-Jacobsen uttrykk for at det ikke skulle ligge noen automatikk i at partileder Siv Jensen vil bli innstilt på førsteplass på Oslo Frps liste til stortingsvalget neste år. Jensen beskrev senere utspillet som «ikke akseptabelt».
Ugland-Jacobsen har ønsket at partiets politiske linje skal beveges i en mer nasjonalliberalistisk retning. Jensen ga beskjed om at hun forventer at lokallaget innordner seg det politiske retningsvalget som har forankring i landsmøtet.
Saken toppet seg da flere andre fylkeslag skrev til sentralstyret i Frp og ba om at Oslo Frp måtte lide samme skjebne som Bergen Frp, som ble tvangsnedlagt.
Enstemmig vedtak
– Vedtaket er enstemmig, og det var gemyttlig stemning på møtet, sier lederen i Oslo Frp, Geir Ugland-Jacobsen, til Aftenposten.
– Har du fått noen reaksjoner fra partiledelsen?
– Det vil jeg ikke kommentere, men viser til vedtaket, sier han.
I vedtaket heter det også:
«Oslo Frp vil arbeide for at folk flest i hovedstaden skal føle seg trygge og for at byen forblir landets sentrum for næringsaktivitet. Nasjonalt vil Oslo Frp være en pådriver for at partiet utformer og utøver sin politikk med fokus på å sette nasjonale interesser først. Styret i Oslo Frp vil i utviklingen av partiets politikk følge opp vedtatte resolusjoner.»