Kontanter K er ikke lenger konge. Da Italia måtte koronastenges, s fikk skatteetaten s en overraskelse.
Christina Pletten
Italia ble svært hardt rammet av koronaviruset. 35.000 mennesker er døde, og landet har lidd store økonomiske tap. Men på ett felt førte pandemien til en uventet gevinst: Færre hadde mulighet til å lure penger unna skattemyndighetene. Portforbudet tvang nemlig små og mellomstore bedrifter til ta i bruk digitale betalingsmetoder. Det gjorde at mer av pengestrømmen havnet i statskassen.
Lederen for Italias koronakriseteam, Vittorio Colao, sier landet har hatt samme fremgang på to måneder som de ville brukt fem år på å oppnå uten pandemien, ifølge Financial Times.
Det er hevet over enhver tvil at det er lettere å snyte på skatten når man bruker kontanter. De økonomiske krisene de siste ti årene har vist at elektronisk betaling kommer samfunnet til gode.
«Uten kontanter vil en stor del av svart økonomi slik vi kjenner den i dag, være død og begravet», sa den norske skattedirektøren Hans Christian Holte i 2017.
Skyggene over Italia
Italia har Europas største svarte økonomi, målt i totalbeløp. Det utgjør omtrent 25 prosent av all aktiviteten, ifølge IMF. Italias statistikkbyrå, Istat, anslår den til rundt 12 prosent.
Mange land, spesielt i Sør-Europa, har vært trege med å implementere moderne betalingssystemer. Ikke overraskende har de samme landene hatt enorme problemer med svart arbeid og skatteunndragelse.
Krisene har tvunget dem til å gjøre det som burde vært gjort for lengst: legge bort seddelbunkene og myntene og ta i bruk betalingsmaskiner og apper.
Et godt eksempel er Hellas, som har vært gjennom den dypeste krisen av alle.
Det er hevet over enhver tvil at det er lettere å snyte på skatten når man bruker kontanter ”
Gresk gulrot og pisk
For fem år siden gikk grekerne tomme for kontanter. Lange køer oppsto foran minibankene, som betalte ut bare 60 euro til hver kunde. Desperate etter alternative løsninger begynte greske bedrifter å ta i bruk kortmaskiner og annen elektronisk betaling.
Resultatet var at skatteinntektene føk i været. I løpet av den første måneden økte antall elektroniske betalingstransaksjoner med 103 prosent. Men enda mer interessant var det at grekerne fortsatte å bruke kort etter at den mest akutte kontantkrisen var over.
Greske myndigheter bestemte seg for å oppmuntre til ytterligere kortbruk, og de brukte både pisk og gulrot. De delte ut bøter til dem som ikke ga kvittering. De gjorde det ulovlig å bruke kontanter på beløp over 500 euro. Og samtidig fikk Hellas på plass en ny, kreativ skattelov: Fra 2017 kunne ikke grekere kreve minstefradraget på selvangivelsen med mindre de la frem bevis på at de hadde brukt kort til å handle for et visst beløp.
Kontantenes tid bør være omme
For statskassene er det altså betydelig gevinst i å kvitte seg med kontantbruken. Men også skattebetalerne har en tydelig fordel av å gå over til plast- og mobilpenger. En betydelig reduksjon i den svarte økonomien burde medføre både mindre skattetrykk på den enkelte og bedre offentlige tjenester.
Det skal nevnes at det også er en del vektige argumenter for å beholde kontantene, i hvert fall for små beløp. Kortdominansen gjør kundene mer avhengig av banker og finansselskaper og svekker personvernet.
Men dette krever bedre regulering, ikke at man stritter imot fremskritt.
Og før noen avskriver dette som et problem for moralsk dvaske søreuropeere, er det viktig å understreke at også Norge har en stor svart økonomi. På IMFs oversikt fra 2019 ligger vi dårligere an enn de fleste vesteuropeiske land.
Skattedirektør Hans Christian Holte kaller kontanter for «drivstoffet i den svarte økonomien». Han har blant annet foreslått at det skal bli påbudt å ta imot elektronisk betaling, og at 1000-lappen skal fjernes. Foreløpig har Norges Bank strittet mot. EU er i ferd med å fase ut 500-euroseddelen. Den er en favoritt blant kriminelle og skattesnytere over hele verden.
Rettferdig fordeling
Men fjerning av kontanter vil ikke hindre alt slags skattesnyteri. De største summene slipper unna skattesystemet gjennom skatteparadisene. Her er det både lovlige og ulovlige metoder i bruk for å unndra store summer fra skattefutens klør.
Mens kontantforbud vil få bukt med de små og mellomstore skatteunnvikerne, kan de største selskapene bruke det internasjonale offshoresystemet til å skaffe seg enorme fordeler. Det betyr at Starbucks kan åpne kaffebar i Italia der svært lite av overskuddet faktisk ender opp i den italienske statskassen. Den lille italienskeide kaffebaren ved siden av må på sin side punge ut med en relativt stor andel i skatt.
Derfor er det viktig at trykket også fortsetter å øke mot de aller største, slik at konkurransefortrinnet ikke blir drepende.
Det var tuting og tommel opp fra bilister som så at vi tok dem som snek i køen, sier politioverbetjent Audun Storvik i trafikkorpset i Oslo politidistrikt. I juni ble det nordgående løpet i Vålerengtunnelen stengt for rehabilitering. Derfor er det toveistrafikk i det sørgående løpet. Der er det kun to felter. Det betyr at bilister som kommer fra Oslo sentrum gjennom Operatunnelen, må flettes sammen fra to til ett felt.
Gult–rødt–rødt
Bilistene får beskjed om dette via gul pil som lyser i tunneltaket. Etter 100 meter kommer det et rødt kryss og deretter flere til.
Likevel fortsetter mange bilister å kjøre ulovlig i dette feltet før de smetter inn i køen lenger fremme. Det koster dem dyrt hvis de blir tatt for det.
Onsdag ettermiddag skjedde nettopp det. 33 sjåfører ble stoppet fordi de kjørte ulovlig. 30 av dem fikk forenklet forelegg på 6800 kroner og tre prikker i førerkortet. Hvis man får åtte prikker i løpet av tre år, mister man førerkortet i seks måneder.
Tre av dem som ble stoppet, ville ikke vedta forelegget på stedet. De er nå anmeldt, og saken blir avgjort av en politijurist. I tillegg fikk tre sjåfører 1700 kroner i bot for å bruke håndholdt mobiltelefon mens de kjørte. Én sjåfør fikk bot på 4200 kroner for å ha kjørt på sperrelinje. Totalt fikk statskassen et tilskudd på over 200.000 kroner på to timer.
Det er en grunn til at feltet er stengt, og at det er rødt kryss i taket for å fortelle at her er det ikke lov å kjøre ”
Politioverbetjent Audun Storvik, trafikkorpset, Oslo politidistrikt
Farlige situasjoner
Storvik sier at flere bilister som kjørte ulovlig, prøvde å smette inn i køen igjen da de så politiet. Men da var det for sent.
– Det var ikke alltid slik at det var ledig plass i køen. Vi kan heller ikke se bort fra at de som kjørte lovlig, ikke ønsket å slippe dem inn i køen, sier Storvik.
Han understreker at det å kjøre forbi et rødt kryss er det samme som å kjøre på rødt lys.
– Det er en grunn til at feltet er stengt, og at det er rødt kryss i taket for å fortelle at her er det ikke lov å kjøre. Det kan ha vært en ulykke eller anleggsarbeid etter noen meter. Jeg har selv rykket ut til trafikkulykker i tunneler og opplevd nestenulykker fordi enkelte bilister gir blaffen i det røde krysset og kjører i full fart.
Kunne tatt flere
Finn Erik Grønli, politioverbetjent i trafikkorpset i Oslo politidistrikt, sier at de kunne ha tatt langt flere for køsniking hvis flere politifolk deltok i kontrollen.
– Det er tydeligvis mange som ikke vil stå i kø. Å snike er en egoistisk handling overfor dem som står i kø, og det skaper farlige situasjoner, sier Grønli.
Han er ikke overrasket over at bilister i køen roste politifolkene som sto der.
– Det ene løpet i Vålerengtunnelen skal være stengt frem til våren 2021. Vi vil ha flere kontroller her fremover, sier Grønli.
Han legger til at tunnelstengningen har ført til at en god del bilister også er tatt for sniking gjennom bommen på Galgeberg. Der står det skilt som forbyr gjennomkjøring, men mange sniker seg forbi bak bussene, som har bombrikke.
– Vi var på Galgeberg tirsdag. Der ble det skrevet ut forelegg og anmeldelser. Vi har tidligere stått der og veiledet folk uten å skrive forelegg. Likevel dundrer det på med biler som kjører ulovlig, sukker Grønli.
Sikkerhetsavstand
Vegtrafikksentralen følger med på Oslotrafikken døgnet rundt. De kan fortelle at køsniking er et kjent fenomen ved Vålerengtunnelen.
– Det er uheldig at noen ikke respekterer de røde kryssene. Konsekvensen kan være at de kolliderer med andre, sier Birte Roverudseter, fungerende seksjonssjef for Vegtrafikksentralen øst.
– Hvorfor kan ikke bilistene kjører litt lenger før feltet blir stengt?
– Det skal være en viss sikkerhetsavstand i forbindelse med flettingen. Derfor er også fartsgrensen satt ned. Og så får sjåførene beskjed om det god tid i forveien.