Skal Norge flytte myndighet fra Økokrim til et Eu-organ?
Kampen mot hvitvasking blir en nøtt for en rødgrønn regjering.
Europakommisjonens ambisjon er høy. – Det må bli slutt på at skitne penger infiltrerer vårt finanssystem, sa visepresident Valdis Dombrovskis i mai. Han la frem en plan for å trappe opp kampen mot hvitvasking av penger og finansiering av terror. Om et par-tre år kan planen skape strid i en rødgrønn regjering med Jonas Gahr Støre som statsminister.
Aftenposten har de siste dagene skrevet om lekkasjen fra den amerikanske etterretningsenheten FINCEN. Dokumenter viser at enorme mengder mistenkelige transaksjoner flyter gjennom banker rundt om i verden uten å bli stanset.
Eu vil skjerpe seg
Det dreier seg om penger som kan kobles til hvitvasking, korrupsjon og finansiering av terror. Det handler om svindlere, gangstere og oligarker.
EU har innført gradvis flere regler for å stanse slike tvilsomme strømmer av penger. Men Eu-landene mener selv at det ikke er nok. Finansministrene i EU har bedt om nye forslag for å skjerpe innsatsen.
Kommisjonen vil sjekke hvordan EUlandene følger opp reglene. Dombrovskis vil sikre at de bruker «høyeste standarder».
Et annet tiltak skal sikre at reglene praktiseres likt. Ulik tolkning skaper smutthull for kriminelle.
Et tredje tiltak er at landene skal samarbeide bedre om tilsyn og etterforskning.
Et fjerde er å legge til rette for mer samarbeid mellom banker og myndigheter i jakten på skurker.
Og her er nøtten
Mange av EUS regler mot hvitvasking er tatt inn i Eøs-avtalen, som Norge er med i. Men ikke alle. Og i planen dukker det opp et nytt problem:
Nemlig et forslag om å opprette et felles tilsyn eller organ mot hvitvasking.
I dag er det hvert enkelt Eu-land som sjekker om banker følger reglene mot hvitvasking. Kommisjonen mener det gir sprikende praksis. Den vil ha et felles EUtilsyn som kan kontrollere og instruere de nasjonale tilsynene.
Dette handler ikke bare om tilsyn med banker og andre finansinstitusjoner. Det gjelder også blant annet advokater og revisorer.
Det er for tidlig å si om dette blir noe av. Men Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Nederland og Latvia gikk i fjor høst inn for at det etableres et slikt felles Eu-organ mot hvitvasking.
Grunnlovskrøll
Hva med Norge? Skal Norge flytte myndighet fra Finanstilsynet, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Lotteritilsynet til et slikt Eu-organ?
Det er ikke helt ukomplisert. I 2018 sendte finansminister Siv Jensen et brev til Brussel sammen med sine kolleger på Island og i Lichtenstein. De skrev at å overføre mer makt til overnasjonale tilsyn kan «reise kompliserte konstitusjonelle og politiske spørsmål som er vanskelig å løse».
Grunnloven har to paragrafer om overføring av myndighet til en internasjonal organisasjon.
Paragraf 115 krever at det skjer ved tre fjerdedels flertall. Den er brukt to ganger.
Først da Stortinget i 1992 sa ja til EØSavtalen. Så i 2016 da Stortinget sa ja til at Norge skulle bli med i EUS finanstilsyn.
Paragraf 26 krever vanlig flertall. Den er brukt i en rekke Eøs-saker der overføringen av makt er vurdert som «lite inngripende». Blant sakene er energibyrået Acer og Schengen-avtalen om passfrie reiser.
Sp/rødt-alliansen
En liten oppvarmingsrunde i debatten om et felles Eu-organ mot hvitvasking ble holdt i Stortinget før sommeren. Senterpartiet og Rødt skrev i en felles merknad at de vil «ivareta nasjonalt handlingsrom». De mener «det ikke vil være aktuelt å gå inn for avståelse av suverenitet til et overnasjonalt organ i disse spørsmålene».
Kamp mot hvitvasking og finansiering av terror skal Norge håndtere selv.
Finansminister Jan Tore Sanner (Høyre) viste til at dette handler om kriminalitet på tvers av landegrenser.
– Da trenger vi et sterkt samarbeid både på tilsynssiden og på regelverkssiden, sa han.
Kan havne på Støres bord
Eu-landene beveger seg i retning tettere samarbeid på stadig flere områder. De søker felles løsninger på felles problemer. Som nå i kampen mot hvitvasking.
Det vil ta tid før Norge må ta stilling til et slikt organ. Det blir først en stund etter stortingsvalget neste høst. Saken kan dermed, slik målingene nå ser ut, havne på bordet til en regjering der Sp sitter sammen med Arbeiderpartiet og muligens SV.
Da blir spørsmålet: Er det viktigst å verne norsk selvråderett? Eller er det viktigst å være med i en felles innsats mot skitne penger og lurvete transaksjoner? Sp har alt valgt det første.
Les mer side 10-11