Den store nettleiebløffen
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fortsetter å tvinge frem dramatiske endringer i nettleien, selv om det ikke finnes dokumentasjon på at det vil gi en bedre utnyttelse av nettet. Det får store konsekvenser for landets strømkunder at mediene og politikerne ikke følger opp.
I vinter la NVE ved Reguleringsmyndigheten for energi frem forslag om en massiv omlegging av nettleien, og kritikken haglet. Nå har de sendt forslag til ny modell for beregning av nettleie til Olje- og energidepartementet, og ved fremleggelsen ble det flere ganger understreket hvor langt NVE har strukket seg for å komme kritikerne i møte.
I sitt justerte forslag vil de beholde dagens system, der nettleien er delt opp i et fastledd og et energiledd. De dropper altså planen om å innføre et tredje ledd, det såkalte «effektleddet». Eller gjør de virkelig det?
Mindre igjen for å spare strøm Forslaget går i hovedsak ut på at det variable leddet i nettleien blir mindre og at fastleddet blir større. Forslaget innebærer at de fleste nettselskapene må skru opp fastleddet og redusere den delen av nettleien som er basert på strømforbruket, altså det variable leddet.
Men siden fastleddet nå skal baseres på hvor mye strøm du bruker på det meste, altså hvor mye effekt, er det jo i realiteten en form for innebygd effektledd. Hvordan det skal gjennomføres, legger NVE få føringer på. Nettselskapene kan nemlig bestemme selv hvordan de skal løse dette, noe som vil gjøre det enda vanskeligere å være strømkunde fremover.
Fjerner motivasjon for sparing
Kanskje vil det være størrelsen på sikringen som vil avgjøre hvor høy nettleien din blir, eller strømforbruket ditt de siste tolv månedene. Kanskje ditt nettselskap velger å justere prisen på bestemte timer i døgnet. Kanskje får du én modell hjemme og en annen på hytta.
Siden NVE stiller krav om at energileddet ikke kan utgjøre mer enn maksimalt 50 prosent, vil den nye nettleien raskt fjerne folks motivasjon til å spare strøm og investere i energieffektiviseringstiltak. Selv om energileddet kan settes høyere enn marginaltapet, er det på ingen måte en garanti for at det ikke havner på 10 prosent likevel.
NVE slipper unna
Hvis man skal tro det meste av mediedekningen etter fremleggelsen, så har vi forbrukere lite å frykte. NVE får slippe til med uttalelser som: «Endringene for forbrukerne blir så små at folk flest ikke vil merke noe til det» og «Kunder med normalt forbruksmønster vil betale om lag det samme i nettleie som i dag, uten å gjøre endringer i forbruket sitt. Kunder som ønsker å endre forbruket sitt, kan redusere nettleien».
Men hva er egentlig et «normalt» forbruksmønster? Hva innebærer det å betale «om lag» det samme, og hvordan skal kunder som ønsker å endre forbruket sitt vite hva som «er riktig» med tanke på å redusere nettleien sin?
Og sist, men ikke minst. Hvis de aller fleste får liten eller ingen endring i nettleien, hvordan skal vi da få noe ut av denne omleggingen? Hvordan vil svake, umerkelige prissignaler få forbrukerne til å endre adferd?
Det faller på sin egen urimelighet, men få følger opp med kritiske spørsmål. Det er et stort problem at dette temaet er så vanskelig, fordi da får NVE fortsette å fortelle den unyanserte historien om hvordan vi alle må bidra for å unngå at strømregningen vår blir enda høyere. Til og med på leder- og kommentatorplass i Norges største aviser får denne lettbente historien leve.
Ingen dokumentasjon
Ingen bestrider at det er i vår alles felles interesse å utnytte strømnettet best mulig. Men det finnes altså ingen dokumentasjon på at nettleien NVE ønsker seg, utløser den forbrukeradferd de ønsker – som igjen gir en bedre utnyttelse av nettet.
For hvilket problem er det NVE skal løse med ny nettleiemodell, og hvor er dokumentasjonen på kapasitetsproblemene? Hvordan sikrer de at endring av prismodell faktisk vil løse dette og samtidig utløse ønsket forbrukeradferd?
Flere år etter er det fremdeles ingen svar å få, men Nve-sjef Kjetil Lund kommer i alle fall med en innrømmelse etter fremleggelsen. Han sier de ikke har noe tall på hvor mye det er mulig å spare ved å tilpasse seg de nye nettleiemodellene. Heller ikke om incentivene blir sterke nok til å unngå store utbygginger av nettet.
«Det tallet tror jeg ingen har, for hvor raskt elektrifiseringen vil skje, handler om en hel bråte med ting som jeg ikke har oversikt over.»
Hvilket problem er det NVE skal løse med ny nettleiemodell, og hvor er dokumentasjonen på kapasitetsproblemene? ”
Må sendes i retur
Denne uttalelsen bør i seg selv være nok til at statsråd Tina Bru (H) og Olje- og energidepartementet sender det nye forslaget tilbake der det hører hjemme, nemlig på skrivebordet. Der bør det være til NVE finner ut hvilke problemer de egentlig prøver å løse, og til de vet mer om strømkundenes forbruksmønster.
Siden NVE mener vi priser nettet feil i dag, må vi i alle fall være helt sikre på at det blir riktig denne gangen. Da må vi ha tålmodighet til å vente på piloter, modellanalyser og data fra de automatiske strømmålerne (AMS) for å sikre god kunnskap. Å gjennomføre så store endringer i prismodellen for et viktig samfunnsgode med et så svakt faktagrunnlag som legges på bordet her, strider mot alle prinsipper for god forvaltning.
For hvorfor må vi fatte en beslutning nå uten kunnskap, når vi kan gjøre den kunnskapsbasert om få år?