Når folk klager over streiken, tenker jeg på pappa
26. september ble streiken blant bussjåførene trappet opp til å dekke det meste av Norge. Samtidig ser jeg stadig flere kommentarer og diverse innlegg om at streiken er usolidarisk og rammer den og den. I tillegg virker det som at mange ikke forstår hvorfor bussjåførene streiker.
«En selvfølge»
For meg handler denne streiken om pappa. Pappa er en av flere sjåfører som kjører buss i Norge. Jeg tror ikke så veldig mange ser pappa. Men pappa er han som kjører skolebussen, han som kjører bussen til flyplassen, han som står opp på natten slik at du kan komme på jobb på morgenen. Ofte er bussjåfører litt usynlige – en selvfølge. Det er en slik mentalitet som gjør at vi har en bussjåførstreik nå.
Det er ikke så mange som vet eller tenker over det, men Ruter, som du får billetter fra, eier ingen busser.
Ruter henter inn tjenester fra selskap som Vy, Boreal, Unibuss, Norgesbuss og så videre. Se bakerst på bussen, så finner du en liten selskapslogo. Det er selskapet som Ruter vurderer som billigst, som vinner. Og det en kutter ned på og gjør billigere, er i hovedsak bussjåførene.
Ved å bruke sjåførene så langt lovverket tillater, med minimalt overtidstillegg og lav grunnlønn, gjør en at en kan konkurrere om lavest tilbud overfor Ruter. For flere år siden ble det gitt et løfte om at bussjåførene skulle løftes opp til lønnsnivået av en industriarbeider. Istedenfor ble lønnsutviklingen til bussjåførene negativ.
Rettferdig arbeidsforhold For meg handler denne streiken om at jeg skal være trygg på at pappa jobber innenfor trygge rammer og rettferdige arbeidsforhold, for en rettferdig lønn.
At pappa ikke skal være et objekt som sees på som en byrde i anbudsregimet. Støtt bussjåførene. Det er på tide at også de får en forsvarlig hverdag.