Listhaug er nå på banen med en halvveis glemt Frp-hjertesak

Ja, hvorfor skal staten betale kulturen mer enn andre får?

Fremskrittspartiet tjente ikke på å forlate regjeringen. Nå håper partiet at et lederskifte gir uttelling. Men også Sylvi Listhaug vil slite med partiets store problem på kort sikt. Pandemien har stanset innvandringen til landet.

Selv for henne vil det se rart ut å hisse seg opp over asylsøkere som ikke kommer.

Da må det bli andre av Frps hjertesaker frem mot valget. Eldre. Bompenger.

Og kultur? Ja, Listhaug er nå på banen med en halvveis glemt Frp-hjertesak. Hun mener det er urettferdig at aktører i kulturlivet får dekket deler av sitt inntektstap under pandemien, mens det øvrige næringslivet kun får dekket faste kostnader.

Dette selv om Frp det siste året har stemt for de aktuelle støtteordningene, i noen tilfeller også etterlyst utvidelser og høyere beløp.

En ny leder må jo få sette sitt eget stempel. Og Listhaug går inn i en tradisjon. Frp har reist mer grunnleggende tvil om berettigelsen av norsk kulturpolitikk enn hva lederkandidaten gjør nå.

Myhre for firkantet?

I 1988 ville den daværende formannen i Oslo Frp stryke alle bevilgninger til statlige kulturinstitusjoner. Den kulturen som ikke kan finansiere seg selv, har ikke livets rett, mente han.

Denne klassiske liberalismen ble forfektet av Peter N. Myhre. Samme Myhre skal muligens ta en ny runde på toppen av Oslo Frp, nå med tittelen leder.

For 33 år siden rykket Frps formann på riksplan ut for å dempe Myhres uttalelser. Han mente Myhre uttrykte seg «altfor firkantet», som han sa til VG. Selv forsvarte han offentlig støtte til kulturlivet, med unntak blant annet for visse dramafilmer, nemlig «den søpla Wam & Vennerød produserer».

Hvorfor mer til kultur?

Navnet var naturligvis Carl I. Hagen. Også han kan snart gjøre comeback, som stortingsrepresentant. Samtids-hagen er som kjent ikke så opptatt av å være samlende og moderat.

Sylvi Listhaug, som var 10 år i 1988, kan få litt å hanskes med.

Hvis da ikke hun, Myhre og

Hagen slår inn på samme kurs i det aktuelle spørsmålet.

Og hvorfor ikke? For mange er det selvsagt at staten må støtte kunstnere. For andre er det slett ikke selvsagt. De vil heller ha andre typer kultur, for eksempel rødvin på sykehjemmet.

En god del velgere vil jo lure på det samme som Listhaug nå spør om. Hvorfor får kulturen under pandemien dekket mer enn det ordinære næringslivet får?

Slå ring om kulturarv?

Svarene fra kulturminister Abid Raja (V) viser at det var på tide at noen spurte. Raja gir i et intervju med NRK to argumenter: De nasjonale målene for kulturpolitikken og kulturens egenverdi. Med slike svar kommer Raja et stykke på Kulturrådets årskonferanse, men ikke i en valgkamp. Hvis Sylvi Listhaug da lykkes med å få litt fyr på saken.

Han merker det selv, det skal Raja ha. Så han fortsetter med å vise til at deler av kulturstøtten står på linje med andre støtteordninger for frivilligheten. Raja anklager Listhaug for å angripe den norske kulturarven: «Jeg hadde trodd at hun skulle stå sammen med meg og slå ring om den norske kulturarven».

Det siste der klinger mer valgkampsk. Listhaug svarer med at det er «bare floskler». Og de fleste vil nok se frem til noen runder om kulturstøtte i valgkampen, som et velkomment alternativ til feider om asylpolitikk.

De vil heller ha andre typer kultur, for eksempel rødvin på sykehjemmet ”