Oslos største utested inn i ærverdig bygning

Investorer er ikke redde for å satse på monumentalbygg. Nå skal den gamle Telegrafbygningen i Oslo huse uteliv.

Se her, da! Ingen andre har dette! Morten Guldvik har åpnet de tunge dørene i Telegrafbygningen, «festningen» i Prinsens gate, dit folk i en fjern fortid gikk for å sende telegram eller ringe rikstelefon.

Nå står utelivsgründeren midt i den 300 kvadratmeter store ekspedisjonshallen og gliser mot marmorvegger, en gedigen freske på fondveggen og en glasshimling høyt over det hele.

Han har rett. Oslo mangler ikke utesteder. Men 3200 kvadratmeter «moderne samfunnshus» plassert i et monumentalt steinpalass fra 1924 er faktisk noe helt nytt.

En gang var Telegrafen Norges flotteste og dyreste bygg – tegnet av de to arkitektene bak Oslo rådhus. Etter hvert ble det hovedkontor for Telenor – til det ble kjøpt av private investorer i 2016.

Kontorene i toppetasjene ble bygget om og tatt i bruk, mens det i 2019 var snakk om åpning av både mathall og restauranter på gateplan.

Så ble det stille.

Helt til finansselskapet Arctic Securities la 2,25 milliarder kroner på bordet og sikret seg «festningen» på vegne av en rekke investorer. Da var bygningene totalrenovert og kontorene leid ut, mens bruken av første etasje var åpen.

– Vi mener dette er en av Norges råeste kontoreiendommer, med en del makeløse elementer, sier Kristoffer Røhne, leder for prosjektfinansiering i Arctic.

Han viser blant annet til 4–6 meter takhøyde i samtlige etasjer, store flater, unik arkitektur og høy kvalitet.

– Det er svært sjeldent slike eiendommer er tilgjengelige. Da muligheten bød, seg tok vi den.

Han har stor tro på at det som skal skje i første etasje, vil bidra til liv både i bygningen og strøket.

Nå er det altså Morten Guldvik og Skagstindsgruppen som skal trekke folk og inntekter inn i det som stadig er en byggeplass. De driver ni utesteder i Oslo – de fleste på Vulkan.

Her satser de på et sted som holder åpent fra tidlig morgen til langt på natt – og som de har investert 60 millioner på å skape.

Du skal kunne kan ta en kaffe og jobbe, spise en femretter, spille dart med et utvalg på 40 ølsorter – eller danse i det som skal nærme seg nattklubb.

– Og, du kan ta med deg glasset mellom de ulike sonene hvis noen i følget vil videre, forklarer Guldvik mens han viser frem den «60-tallsinspirerte vinbaren», én av fem barer, de to restaurantene og de separate rommene i underetasjen som både skal kunne huse møter, konferanser og private feiringer.

Rett utenfor kjøkkenet står kjøkkensjef Thor Konstali med hevet malerkost. Han er hentet fra Grand Hotel og legger ut om menyspekteret som skal strekke seg fra «grønn profil» i restaurantene via spekemat og norske oster i nattklubben til burgere i spillavdelingen.

– Vi satser på en smeltedigel med noe for alle, sier han. – Og et unikt, historisk miljø, supplerer Guldvik.

Folk vil ikke ha glass og stål, men sjel ” Direktør Andreas Jul Røsjø, Møller eiendom

Det interessante er at det ikke lenger er helt unikt at utbyggere går løs på gamle monumentalbygg for å åpne dem og fylle dem med nytt liv.

Det var annerledes da pionéren Carl Erik Krefting i Søylen eiendom overtok den gamle Posthallen litt lenger ned i Prinsens gate i 2006 for å fylle den med handel og servering.

– Folk mente det var på grensen til galskap, minnes han, men må innrømme at det så langt har vært vanskeligere å få liv i bygget enn han hadde håpet. Men han tenker langsiktig, gleder seg over at flere følger etter og ser at interessen for gamle bygg er økende.

– Men det må bli liv i dem. Ellers har det ingen verdi.

Han får følge av Martin Eia-revheim i Sparebankstiftelsen, mannen som i sin tid etablerte utestedet Blå i en gammel fabrikk og forvandlet Christiania Sparebanks hovedkontor til superpopulære Sentralen – et steinkast unna Telegrafen.

I dag gleder han seg over at flere begynner å se kvalitetene i de gamle bygningene

og deres historie, ikke minst fordi han er opptatt av bærekraft.

At «sannheten» om at det er billigere å rive enn å bevare må utfordres.

– Vi har bygget det vi trenger. Nå handler det om hvordan vi kan tilpasse det vi har, sier han og registrerer at stadig nye prosjekter sprenger grenser for hva vi trodde var mulig.

Lei av glass og stål

Et svært aktuelt eksempel er gamle Deichmanske hovedbibliotek, 12.500 kvadratmeter kronglete bygning med mange restriksjoner. Møller eiendom vant budrunden om bygget for 245 millioner kroner i 2020 og har nettopp overtatt formelt.

– Det er jo svart belte i eiendomsutvikling, erkjenner administrerende direktør Andreas Jul Røsjø i Møller eiendom om oppgaven han har påtatt seg.

Men firmaet har erfaring med gamle bygninger og mener de skal kunne fylle det med aktivitet. Og de er opptatt av å bevare fremfor å bygge nytt.

– Vi ser en trend der de flotte, gamle bygningene er i søkelyset. Folk vil ikke ha glass og stål, men sjel, sier han.

Og sjel får han i hvert fall nok av i det 90 år gamle biblioteket.

Utsatt åpning

Tilbake i Telegrafen er Morten Guldvik glad for at den opprinnelige planen om stor åpning 1. mars er skrinlagt.

– Vi satser på å åpne stille og rolig når ting er tilbake til det normale. Og vi håper vi kan bli her i 20 år, sier han og konkluderer:

– I et slikt bygg må du tenke langsiktig.

De færreste har satt sine ben i Telegrafbygningen fra 1924 i Kvadraturen. Men nå er snart Oslos største utested, med plass til 1000 gjester, klart.

Den gamle Telegrafen var i sin tid Oslos dyreste og flotteste bygning, tegnet av rådhusarkitektene Magnus Poulsson og Arnstein Arneberg. Dette glasstaket kan man se i den gamle ekspedisjonshallen.

Den gedigne ekspedisjonshallen der folk kom inn for å sende telegrammer, er foreløpig en byggeplass. Men for Morten Guldvik blir dette sentrum som skal binde alle sonene i utestedet hans sammen.

Ombyggingen har skjedd i nært samarbeid med byantikvaren, og en del av det originale interiøret er beholdt. Som denne trappen i det som skal bli en vinbar.