Det «heldige» kullet som fikk gode karakterer selv om de ikke lærte så mye

Så var det det året da alle fikk gode karakterer og slapp eksamen slik at kullet før dem ble utkonkurrert på alle studieplassene. Men er systemet fornuftig ellers?

Kan hende tiden er moden for en g jennomgang av hva som ligger til grunn for opptak til høyere studier, koronakarakterer eller ei ”

Tenk deg å tilhøre det ungdommen kaller 00-kullet – altså elevene som ble født i år 2000. De gikk ut av videregående skole året før pandemien traff. Det året var det ikke noen hjemmeskole og tilhørende sympatikarakterer. Eksamen måtte de også ha.

Skriftlig eksamen trekker gjennomsnittskarakterene ned. Muntlig eksamen trekker litt opp.

I fjor gikk det inflasjon i standpunktkarakterene, og eksamen ble avlyst. I år er skriftlig eksamen avlyst, men muntlig eksamen skal avholdes for avgangskullet. Dobbel bingo for årets kull, altså.

I sum er det en oppskrift på en vanskelig situasjon for 00-kullet. Lærere oppgir at de føler på et økt press fra både skoleledelse og foreldre til å la elever bestå eller få bedre karakterer enn det er faglig grunnlag for. Det er ikke egentlig noe nytt, men 70 prosent av lektorene sier at presset ble større på grunn av korona.

Opptakskravene til høyere utdannelse fikk et realt byks i fjor som resultat. Så hva skal man gjøre da?

Surt for noen uansett

Et forslag som har fått luft under vingene blant det vidgjetne 00-kullet, er å dele inn opptaket til høyere utdannelse i tre bolker: én bolk for 00-kullet, en annen for 01-kullet og en tredje for 02-kullet. Slik kan elevene konkurrere på like fot med sitt eget kull istedenfor å måtte konkurrere med kullene som har fått kunstig høye karakterer på grunn av krisen.

Undervisningsminister Guri Melby (V) og forskningsminister Henrik Asheim (H) sier at de ikke har sett på om noe slikt er teknisk mulig.

En annen mulighet er å holde eksamenskarakterene utenfor for alle sammen.

Surt for den lille andelen som fikk bedre karakter på eksamen enn på standpunkt, selvsagt. Og hvordan vil det påvirke neste års kull?

Dårlig bagasje til neste stopp

Uansett hva ministrene bestemmer blir det urettferdig for noen. Dypest sett er det koronakullene som sitter igjen med svarteper. De får kanskje bedre karakterer, men de lærer mindre enn kullene før dem. Seks av ti elever i Oslo-skolen mente læringsutbyttet var dårligere i fjor, selv om karakterene gikk opp.

Hva slags ballast har de med seg til høyere utdannelse? Hvis de i tillegg kommer inn på studier de kanskje ellers ikke ville kommet inn på, hvordan vil det gå med dem på universitetet?

I år har politikerne altså konkludert med det følgende: Årets undervisning er god nok til å gi vitnemål som skaper grunnlag for opptak til høyere studier og godkjent fagutdannelse på yrkesfag. Men den er likevel så dårlig at man ikke kan ha eksamen.

Privatist-racet

I fjor var svaret fra politisk hold å opprette 4000 nye studieplasser. Det blir videreført i år.

Selv i normale år sitter elever over hele landet og tar opp fag som privatister for å komme inn på de mest populære studieretningene. De får poeng for å gjennomføre førstegangstjeneste, og de får alderspoeng bare ved å bli eldre. I tillegg kommer realfagspoeng, språkpoeng og kjønnspoeng ved enkelte studieretninger.

Ikke alt av dette er særlig klokt. I perspektivtalen tidligere denne måneden trakk finansminister Jan Tore Sanner (H) frem nettopp betydningen av å få unge tidligere ut i yrkeslivet når eldrebølgen kommer.

Andre opptakskriterier? Opptakskravene til de mest attraktive studieretningene er så høye at man ikke engang kommer inn med blanke seksere i snitt på vitnemålet. Årets krise får frem hva slags beinhard konkurranse det er. Helt uten koronakrise kan man spørre seg hvor hensiktsmessig det er å ha et system der deler av metoden for å komme inn på et studium, er å vente på at alderspoengene tikker inn.

Fortsetter inflasjonen i karakterene, vil andre opptakskrav til høyere utdannelse tvinge seg frem. I USA må man gjerne vise til aktiviteter utenfor skolegangen, legge ved et anbefalingsbrev og skrive en rørende søknad for å komme inn på universitetet. Det er ikke nødvendigvis noe mer rettferdig.

Ikke alle kan bli lege, psykolog eller tannlege. Man kan tenke seg flere metoder for å unngå at folk ikke kaster bort verdifulle år på å forbedre allerede eksepsjonelt gode karakterer. Loddtrekning blant dem som er best kvalifisert, kanskje?

Urettferdig blir det nok uansett. Men kan hende tiden er moden for en gjennomgang av hva som ligger til grunn for opptak til høyere studier, koronakarakterer eller ei.