Nå kan selv far hjelpe til på kjøkkenet!
Remas nye reklame fikk det til å koke over for mange. Disse tallene viser hvorfor.
«Begge bidrar: Med enkle retter er det uproblematisk for far og sønn å ta ansvar for middagen.»
Denne setningen fra en ny Rema-reklame sirkulerte i sosiale medier i helgen, sammen med et bilde av en mann og et barn som samarbeider om å åpne en pose frosne grønnsaker. Det høres unektelig ut som noe som kunne vært lest raskt og med lys herrestemme i Filmavisen en gang på 1950-tallet. I kommentarfeltene var folk opprørt.
«Enda en grunn til ikke å handle på Rema», skrev en.
«Rema fra år 1000», skrev en annen. «Likestilling har kanskje kommet kortest nettopp på kjøkkenet!» skrev en tredje.
Alt er galt.
Kolossale endringer
Bildet og bildeteksten er tatt ut av sammenhengen. De som har lest hele saken, forstår det. Den handler om denne konkrete familien, ikke samfunnet generelt. Men det som virkelig er interessant, er den seiglivede forestillingen om at likestillingen har kommet kort i hjemmet.
Statistisk sentralbyrå har undersøkt nordmenns tidsbruk de siste 40 årene. Egentlig 50, men de nyeste tallene kommer ikke før neste år. Hvordan likekjønnede par gjør det, sier statistikken ingenting om. Men i heterofile familier har menn og kvinner uomtvistelig blitt mye mer likestilt. Så stor har utviklingen vært, at jeg er fristet til å kalle det en revolusjon.
Menn brukte rundt 40 prosent mer tid på husholdsarbeid i 2010 enn i 1970. Men den virkelig store endringen er at kvinner bruker mye, mye mindre tid på husarbeid.
Mindre jobb hjemme
Noe av forklaringen ligger i at kvinners deltagelse i yrkeslivet har økt kraftig. Menn bruker fortsatt mer tid på lønnet arbeid utenfor hjemmet, men mindre enn tidligere. Nå bruker de mer tid på husarbeid i stedet.
Husholdningene har fått vaskemaskiner og oppvaskmaskiner og tørketromler. Lavpriskjedene har vokst seg store. Matvanene har dreid mot bearbeidet mat som er billig og enkel å lage. Kunnskapsoverføringen mellom mor og (i hovedsak) datter er brutt. Nye generasjoner menn har vokst opp med å ta del i matlagingen.
Menns og kvinners kunnskap om matlaging er ikke like ulike lenger.
Når de nye tallene er klare en gang neste år, kan det tenkes at en milepæl i likestillingskampen er nådd. Har utviklingen fortsatt, bruker menn og kvinner nå omtrent like mye tid på husholdsarbeid.
Likevel er det ikke gitt at de bruker like mye tid på matlaging.
Kvinner koker fortsatt mer
Ssb-statistikken sier ikke all verden om hvem som lager maten. Men matforsker Annechen Bahr Bugge ved Oslo Met har undersøkt det. Hun publiserte rapporten Mat, måltid og moral i 2015. Den rimer godt med hovedtrekkene i Ssb-rapporten. Menn og kvinner nærmer seg hverandre raskt i tidsbruk på matlaging, borddekking og servering. Ikke fordi menn gjør mer, men fordi kvinner gjør mindre.
Men kvinner bruker fortsatt litt mer tid på matlaging, da.
Bahr Bugge er opptatt av at forskjellene i tidsbruken ikke skyldes uvilje fra mennenes side, men at folk ordner seg på ulike måter. En del kvinner er motvillige til å gi fra seg rollen som familiens kokk. Ofte fordeler de oppgavene slik at mannen tar seg av barna, rydder eller gjør andre ting i hjemmet mens mor lager mat.
Men forskjellene er altså ikke så store lenger. Og de minker raskt. Derfor reagerer folk når Rema-bildeteksten holdes opp foran dem.
Virkeligheten er opprørende nok
I den virkelige verden er det mange ting som burde opprøre alle som er opptatt av likestilling. Se på de håpløse tallene Forsvarets forskningsinstitutt publiserte denne uken:
I Forsvaret har 63 prosent av kvinnene under 30 opplevd seksuell trakassering. En kan bli opprørt av vold mot kvinner, ulikheter i lønn og karrieremuligheter eller en haug andre ting.
En kan også bli opprørt over at mange ikke tar seg bryet med å lese sakene de provoseres av.
Men akkurat utviklingen i likestillingen hjemme, den er det god grunn til å feire. Gjerne med noe billig frossenmat fra Rema, så begge kan bidra.