De rødgrønne har ingen grunn til å frykte Listhaug i innvandringsdebatten
Innvandring ser ikke ut til å bli den viktigste saken for velgere i denne valgkampen, slik den var i 2017. Men med Sylvi Listhaug som partileder i Frp kan vi likevel vente oss forsøk på å bruke innvandringskortet under valgkampen. Det er ikke noe de rødgrønne partiene trenger å frykte. Akkurat nå er ikke innvandring en sak som kan mobilisere og flytte mange velgere.
Mislykket grep
Arbeiderpartiet og Senterpartiet står ikke så langt fra hverandre i innvandrings- og integreringspolitikken. På integreringsfeltet er det ikke så store forskjeller mellom disse to partiene og SV, heller.
På borgerlig side derimot finner vi ytterfløyene i innvandrings- og integreringspolitikken: Frp på den strenge siden og Venstre og KRF på den liberale.
Høyre er i midten med sin koordinatorrolle. En rolle som ikke har vært så vellykket. Det endte med at Frp trakk seg ut av regjeringen i januar i fjor, da en Is-kvinne med norsk statsborgerskap og hennes to barn ble fraktet ut av Syria og hentet til Norge. «Begeret vårt er nå fullt. Vi sitter ikke i regjering for enhver pris», uttalte Frp-leder Siv Jensen den gang.
Hvis målet for Frp var økt oppslutning, er fasit nå at det var et mislykket grep. Frp har hverken klart å markere seg eller vokse som et opposisjonsparti siden den gang. Det har snarere gått bratt nedover. Frp er nå et parti på størrelse med SV.
Innvandring som kjernesak
I kjølvannet av migrasjonskrisen i 2015 har innvandring vært den viktigste saken i nesten alle valgkampene i Europa. Det er noe de høyrepopulistiske partiene har tjent mye på. Dette fordi de har innvandring som sin kjernesak. Det er saken som forener dem mer enn noe annet.
Et parti som Frp har ført en ganske hardt liberalistisk politikk i økonomiske spørsmål. Men vi vet at høyrepopulistiske partiers velgere typisk er dypt splittet i to grupperinger i økonomiske spørsmål. En stor gruppe vil dra denne politikken mot venstre, en annen mot høyre.
Blant mange av dem som ønsker en restriktiv innvandringspolitikk, er store skatteletter, sentralisering og privatisering slett ikke populært.
Sosialdemokratiske partier har derimot historisk vært litt bakpå i spørsmålene knyttet til innvandring, integrering, islam og terror. Det er de blitt straffet for.
Logikken på sentrum-venstre-siden har vært at ytre høyre tjener mest på at innvandring blir en stor sak i samfunnsdebatten, og spesielt i valgkampene. Derfor har de prøvd å tone ned dette politikkområdet. Ofte har dette skjedd også på grunn av ulike syn internt i partiene.
På denne måten har man overlatt arenaen til høyrepopulistiske partier som har fått lov til å ta eierskap og sette premissene for debatten.
Akkurat nå er ikke innvandring en sak som kan mobilisere og flytte mange velgere ”
Ny politikk
I de seneste årene har sosialdemokratiske partier i flere land utviklet ny politikk i møte med en ny situasjon. Det har ikke vært som en respons på høyrepopulisme, men med utgangspunkt i egen politiske plattform. Dette har skjedd i Sverige, Danmark og Norge.
Det er forskjellige debatter og litt forskjellige svar i disse landene. Men i alle landene er den nye politikken utviklet innenfra, med et ønske om å finne de genuint sosialdemokratiske politiske svarene.
Dårlig nytt for Listhaug
Også i Norge var innvandring den desidert viktigste saken for velgere under forrige stortingsvalg. Mer enn hver fjerde velger hadde denne saken i tankene da de stemte.
I en undersøkelse i 2019 fra Norstat på oppdrag fra Aftenposten havnet innvandring imidlertid på 11. plass. Innvandring pleier å være mindre viktig i lokalvalg. Likevel er det ingenting som tilsier at den kommer til å havne blant toppsakene nå. Det er dårlig nytt for Listhaug.
Dette kan endre seg fort hvis det plutselig begynner å komme mange asylsøkere eller at det skjer noe ekstraordinært. Men med relativt lave ankomsttall er det ikke så lett å gjøre innvandring til en dominerende sak igjen.
I 2020 kom det bare 1386 asylsøkere, en nedgang på 40 prosent fra året før da det kom 2305. Til sammenligning søkte rundt 2500 personer om asyl i uken i november 2015.
Politikere kan påvirke hva velgere er opptatt av, så Listhaug kommer trolig til å prøve å løfte innvandring høyt under valgkampen.
Slik situasjonen er nå, er det lite som
tilsier at hun vil klare å sette innvandring høyest på dagsordenen.
Miste sakseierskapet
Valgundersøkelsen for 2017 tyder på at populistisk retorikk ikke er så mobiliserende som man kanskje tror. Selve saken er viktigere enn innpakningen.
Dessuten er folk som er opptatt av restriktiv innvandring, også opptatt av andre spørsmål.
I 2017 svarte hele 35 prosent av velgere at Frp hadde den beste innvandringspolitikken, langt flere enn dem som stemte på partiet. Nå er det grunn til å tro at Fremskrittspartiet er i ferd med å miste sakseierskapet til innvandring og integrering.
Arbeiderpartiet har for eksempel vedtatt en ny politikk på innvandringsfeltet som kan styrke deres troverdighet som et parti med en helhetlig politikk i denne saken.
Som del av en helhetlig politikk
Ap bør tørre å snakke om innvandring. Både fordi det er en av vår tids viktigste saker og fordi mange av Arbeiderpartiets velgere og potensielle velgere er opptatt av det. Men det må gjøres som del av en helhetlig politikk som tar ansvar for arbeidsplasser, velferd, ulikhet og klima. Ikke med splittende retorikk og utestemme.
En retorikk som signaliserer overfor innvandrere at de er ikke velkomne, kan også undergrave integreringen og tilliten i samfunnet.
Neppe løsningen for Frp
Det er ganske stor konsensus i Norge om å ha en solidarisk og ansvarlig linje i innvandringspolitikken. Vi skal ta vår del av ansvaret og respektere internasjonale konvensjoner, men vi kan ikke ta imot flere enn vi klarer å integrere. Ved store ankomster har det vært tradisjoner med innstramminger og forlik.
Dersom Listhaug satser på populistisk retorikk i innvandringsdebatten, kommer det til å polarisere debatten om innvandring. Det er neppe løsningen på Frps vandring i skyggenes dal på meningsmålingene.