Regjeringen har neglisjert psykisk helse

Når Aftenposten konfronterer Bent Høie med økende pågang til psykiske hjelpetilbud, er han bekymret for de langsiktige konsekvensene av smitteverntiltakene. Men dette er en varslet utvikling som regjeringen har neglisjert i håndteringen av pandemien.

Psykologforeningen slutter opp om nødvendige tiltak for å holde smittetrykket i Norge lavt. Samtidig ser vi de psykososiale konsekvensene som følger av langvarige begrensninger i sosial kontakt, økt arbeidsledighet, og redusert tilgang til viktige inkluderingsarenaer som skole, fritidsaktiviteter og aktivitetstilbud.

Særlig alvorlig er situasjonen til barn og unge i vanskelige oppvekstsituasjoner.

Disse lever nå med større risiko for rusmiddelbruk, vold og konflikt i hjemmet.

Allerede i april 2020 varslet Psykologforeningen om de potensielle konsekvensene av pandemien. Vi har etterlyst flere kortsiktige tiltak:

• Psykisk helse må tas med i betraktningen når smitteverntiltak utformes. Det er viktig for å unngå at tiltakene rammer de som er mest utsatt i en allerede koronautmattet befolkning.

• Styrk eksisterende psykiske hjelpetjenester, og gjør aktivitetstilbud tilgjengelig. Det er flere som trenger tilbud nå enn i en normalsituasjon.

• Sikre bedre samhandling mellom helsetjenester og arbeidsrettede tiltak. Risikoen for varig uførhet øker med tiden en står utenfor arbeidslivet. Arbeidsdeltagelse kan ha en sterk positiv effekt når det gjelder depressive plager og mental helse.

Psykologforeningen har lenge fremholdt at den langsiktige løsningen er å bygge opp de offentlige tjenestene, både i sykehus og kommune. Det er fullt mulig å dekke befolkningens behov. Det eneste som mangler, er politisk vilje.

Vi risikerer å få en koronagenerasjon, hvor de som er mest utsatt må bære den største byrden. Derfor blir det for enkelt når Bent Høie bare er bekymret. Vi har etterlyst tiltak for å håndtere pandemien i snart ett år. De tiltakene må komme nå.