Australia ba Facebook åpne lommeboken. Nå kan flere land følge etter.

Torsdag forrige uke stengte Facebook ned deler av nettet i Australia. Det gikk ikke helt som planlagt.

Da landets innbyggere gikk inn på Facebook denne dagen var den strippet for nyheter og artikler fra medier. I resten av verden, inkludert Norge, gikk det heller ikke an å dele saker fra australske nettaviser. Det ga verdens ledere en vekker. Men hva er det egentlig som har skjedd? Og hva kan vi vente oss videre?

Dette er saken

Bakgrunnen for konflikten er et lovforslag i Australia. Lovforslaget skal tvinge Google og Facebook til å betale for trafikk når nyheter deles eller dukker opp i søk. Forslaget ble lagt frem i desember, og stemmes over denne uken. Det har ikke falt i god smak hos teknologigigantene.

Forslaget «misforstår fundamentalt forholdet mellom plattformen og mediene». Det sa selskapet i en uttalelse forrige uke.

Så satte de foten ned.

Det gikk derimot ikke helt som planlagt. Facebooksidene til mediene var ikke de eneste som ble blokkert. Politiske departementer, nødetater og helsetjenester ble også satt på pause.

Samtidig fikk sider for konspirasjonsteorier og «fake news» fortsette som før, meldte The Guardian.

Google var også imot forslaget. Likevel inngikk selskapet avtale med flere nyhetsselskaper i Australia. Blant selskapene på listen er Rupert Murdochs News Corp. Det er et av de største mediekonsernene i Australia, Storbritannia og USA.

Én av Murdochs aviser beskrev Facebooks blokade som «en krigshandling».

Fjerner blokaden

I løpet av helgen rapporterte australske aviser at Facebooks konsernsjef Mark Zuckerberg og statsminister Scott Morrison snakket sammen. Mandag morgen vendte de tilbake til forhandlingsbordet. Natt til tirsdag kom de frem til en avtale: Facebook går med på å betale nyhetsbyråer for innhold, men skal selv velge hvilke, ifølge en uttalelse fra Mark Campbell, visepresident for Facebooks globale affærer. Lovforslaget skal legge opp til en overgangsperiode på to måneder. Det vil gi teknologiselskaper tid til å lage egne avtaler med medier, skriver Canberra Times.

Selskaper som legges under regelverket skal få varsel en måned i forveien.

Facebook vil også fjerne blokaden i landet de kommende dagene.likevel har konflikten vakt stor interesse verden rundt. Det er det to grunner til:

1. Hvem blir neste?

Flere land har uttrykt stor bekymring for hva Facebooks australske blokade betyr for demokratiet.

Da blokaden ble iverksatt var det duket for G7-møte i Brussel. Landene satte av tid for å diskutere konflikten.

EUS leder Ursula von der Leyen brukte blokaden og stormingen av kongressen i USA som eksempel på at strengere regelverk må på plass for teknologigiganter:

– Vi vil at internettfirmaer tar ansvar for det de deler, promoterer og fjerner. Vi kan ikke etterlate beslutninger som har store følger for våre demokratier til dataprogrammer i Silicon Valley, sa hun under en tale.

2. Dominoeffekt

Nå ligger det i kortene at andre land vil følge etter Australia. Først ut er Canada.

Landet har allerede lovet å være nestemann til å kreve at Facebook betaler for nyhetsinnhold. Det sa Steven Guilbeault, kulturminister Canada, forrige uke.

Medier i landet varslet i fjor krise om regjeringen ikke tar grep. Manglende inntekter har gjort at 700 av 3100 jobber i presse kan gå tapt. For å løse problemet ligger landet an til å følge en lignende modell som Australia. Om det skjer, kan de håve inn 620 millioner dollar årlig, skriver Reuters.

I Danmark er det også tatt til orde for å følge i Australias fotspor. Neste måned skal regjeringen legge frem et forslag. Landet ønsker gi danske medievirksomheter mulighet til å forhandle samlet med techgiganter, sa kulturminister Joy Mogensen forrige uke.

England kan også stille seg positivt til en lignende lov. Matt Hancock, helseminister i landet, sa han «sterkt beundrer» Australia og Canada.

– Jeg mener dette er veldig viktig og har ingen tvil om at kulturministeren vil følge dette tett, sa han under et intervju med Times Radio.

Kulturminister Oliver Dowden skal etter planen møte representanter for Facebook til uken.

Nicola Mendelsohn, Facebooks visepresident i Europa, Midtøsten og Afrika, har tatt til orde for at det vil sette en «ubrukelig presedens» om Australias lovverk innføres i Europa.

Hun understreker at medier fritt kan velge om de vil bruke Facebook eller ei.

– Årsaken til at de gjør det, er å få nyheter ut til en bredere gruppe mennesker, de får flere abonnementer som hjelper bedriften deres til å vokse, sa hun til Sky News.

Jeg mener dette er veldig viktig og har ingen tvil om at kulturministeren vil følge dette tett ” Matt Hancock, helseminister i England