Rått spill fra Facebook
Australia prøvde å tukte Facebook. Det ble smertefullt.
Facebook og Australia er blitt venner igjen. På sett og vis. De har i alle fall gitt hverandre tommel opp for videre samarbeid. Det betyr imidlertid ikke at alt er hjerter og smilefjes. Forliket mellom de to er mer som den smilende bæsjen, en litt tvilsom avtale ingen er helt sikker på hva betyr.
Konflikten mellom Australia og Facebook handler om nyheter. Australierne vil at techgigantene skal betale for å publisere artikler og videoer som er produsert av profesjonelle medier. Google, Facebook og de andre har nektet.
Google inngikk etterhvert en avtale. Men Facebook reagerte med å stenge tilgangen til medier, uten forvarsel. Det ble en ganske rå maktdemonstrasjon.
Snuser på betaling
Australia er ikke alene om å forlange denne typen betaling. Også EU har snust på noe lignende.
Den nye australske loven skulle gi medier mulighet til å forhandle med techselskapene om betaling. Tvungen megling skulle være ris bak speilet om de ikke ble enige.
Nå er loven kraftig utvannet. Megling skal bare være en «aller siste utvei».
Det skjedde etter at de folkevalgte i Canberra fikk se en solid demonstrasjon av Facebooks makt. Selskapet lukket brått ned muligheten til å lenke til australske medier.
Resultatet var at trafikken til mediene sank med 13 prosent. Fra utlandet sank trafikken med 30 prosent.
Stengt i Myanmar
Omtrent samtidig som Facebook stengte tilgangen til nyheter i Australia, var de involvert i en annen konflikt noen tusen mil unna. Her var imidlertid situasjonen snudd på hodet.
I Myanmar var det myndighetene som blokkerte tilgangen til Facebook.
Generalene som kuppet makten ville hindre folket i å organisere seg på nettstedet.
Facebook protesterte kraftig på stengingen. De slo fast at de er en helt nødvendig kilde til informasjon for mange mennesker.
Myanmar er riktignok i en annerledes og mer langt dramatisk situasjon enn Australia. Likevel er det betenkelig at Facebook selv stenger ned tilgangen til nyheter brått og uten forvarsler i ett land, og protesterer kraftig mot det samme i et annet.
En verden på Face
Sosiale medier er en blandet fornøyelse for tradisjonelle medier. På den ene siden gir de mulighet for å nå nye lesere. Facebook og Twitter kan for eksempel spre artikler til et bredt publikum. Et klikk kan være en inngangsport til å bli betalende kunde.
På den andre siden har de nye mediene kapret store andeler av annonsemarkedet. Google og Facebook tjener fett på å hekte reklame på innhold produsert av andre. Dermed tar de også profitt fra nasjonale medier, og dermed også nasjonale skatteinntekter.
Det australske lovforslaget forsøkte å rette opp i en liten bit av dette. Men det er trolig for sent. Mediene er langt inne i et gjensidig avhengighetsforhold, der Facebook er den overlegent sterkeste parten.
Politisk konflikt
Facebook har over 2 milliarder brukere globalt. Selskapet er blitt en global maktfaktor ingen helt vet hvordan de skal håndtere. Det inkluderer også Facebooks egen ledelse.
Toppsjef Mark Zuckerberg lover stadig bot og bedring. Likevel slår han knallhardt ned på alle forsøk på å innskrenke selskapets makt og innflytelse.
Konflikten i Australia demonstrerte dette nok en gang. Den ender nå trolig med at både Facebook og Google snor seg unna betydelige økonomiske forpliktelser. Å være deres uvenner er for kostbart i lengden. Selv for hardhausene down under.
Mediene er langt inne i et g jensidig avhengighetsforhold, der Facebook er den overlegent sterkeste parten ”