Hun rørte alle med medalje i siste ski-vm. Nå har livet tatt en ny vending.
Tomhet og glede. Mari Eide (31) fikk oppleve stor sorg og en uventet opptur i løpet av kort tid. Nå er det to år siden Vm-medaljen som nesten gjorde henne religiøs.
Langrennssprinteren som aldri hadde vært på en startstrek i et internasjonalt skimesterskap, ikke engang på pallen i verdenscupen, går inn til bronse i ski-vm i Seefeld 21. februar 2019. Drøyt et halvår tidligere hadde hun mistet søsteren Ida i et mosjonsløp og var i sorg. Derfor føltes det som om medaljen var sendt fra himmelen.
– Jeg ble nesten litt religiøs, sier Mari Eide i dag.
Da Eide gikk opp på pallen, følte hun at nasjonalsangen var til henne, selv om den var til vinner Maiken Caspersen Falla.
– Det var en seier at jeg i det hele tatt kom til start, mener Eide, nå på hjemmekontor omgitt av tre skjermer.
Og en liten baby i magen.
Den merkelige dagen
Mari Eide kommer til å følge med når Falla skal i aksjon torsdag. Tankene vil gå til løpet som for Eide ble det største høydepunktet i karrieren.
På flere måter forandret bronsemedaljen livet hennes.
Inngangen til mesterskapet i Østerrike var lave skuldre. Ikke bare fordi hun var den siste på laget som kvalifiserte seg. Etter alt det hun og familien hadde opplevd i forbindelse med søsteren Idas død, var mesterskapet både viktig og uviktig på samme tid.
Hun droppet å tenke på resultatet, ville bare gjøre en god jobb. Utøveren fra Valdres var under radaren. Ingen hadde forventninger til henne.
Så skjedde det. Fall og stavbrekk hos konkurrentene, Eide i sitt livs idrettsøyeblikk. Hun skjønte at det kunne gå. Bare to var foran henne på de siste meterne inn
mot mål. Alle som kjente Mari Eides historie, fikk gåsehud.
Bronsevinneren kjente tårene presse på da hun ble omfavnet av alle som så inderlig ønsket at hun skulle lykkes.
– Det var så enormt følelsesladet. Jeg var stolt over å få til noe da det så som mørkest ut. Tenk at det skulle bli så positivt. Men da jeg fikk bronsen, var jeg ekstremt lei meg og ekstremt glad på samme tid.
Lærdommen
Eide fikk oppleve at det er mulig å komme opp fra kjelleren når du tror at det ikke er noen vei ut. På mange måter ble bronsen til en ny hverdag, men ikke akkurat slik hun hadde tenkt.
I etterkant fikk utøveren fra Valdres mange henvendelser fra mediene. Hun takket ja, men var ikke vant til det og fikk reaksjoner. Forrige vinter ble preget av sykdom, men fortsatt så Eide på seg selv som langrennsløper.
Før Vm-sesongen tok 31-åringen opp studiene på BI. Så sent som på Beitostølen i november, der eliten stilte til start, var døren på gløtt for å gi alt mot Oberstdorf. Så viste det seg følgende: Eide var gravid under åpningsrennet.
Nå gleder hun og samboer Anders Gløersen seg over at de skal bli foreldre. Han la opp for tre år siden og er mer enn halvveis i tannlegestudiet.
Hadde mye å by på
Eide lurte lenge på hva hun skulle gjøre med livet sitt, om hun i det hele tatt hadde kompetanse til noe ut over å gå fort på ski.
– I en periode var jeg usikker på det neste steget, men så var det slik at jeg hadde lovet meg selv, da Ida døde, at jeg skulle leve og ha det bra. Og jeg har det ikke bra hvis jeg ikke har noe mål.
Hun tenkte i starten at det var sårbart å være toppidrettsutøver, men skjønte snart at det har mange verdier. Ved hjelp av en karriererådgiver på Olympiatoppen fikk hun frem alt hun kan og står for: sette seg mål, gjennomføringskraft, evne til å skrelle bort det uvesentlige, skape resultater, være presis, kommunisere med mange ulike miljøer.
– Det var faktisk greit uten så mye ski også, ler hun.
Følger med hjemmefra
Fullføring av en bachelor i økonomi og ledelse før jul førte rett over i jobb. I dag er Eide i et programvareselskap, magen vokser, og familien stortrives i rekkehuset.
– Omveltningen har vært stor, men det handler mye om å tørre. Mange idrettsutøvere er veldig gode på den ene tingen de er best på. De kan det så godt. Og så har man dårlig selvtillit til å gjøre noe annet. Jeg hadde også det helt til jeg begynte å studere. Det ga selvtillit.
Medaljekampen i VM skal hun uansett følge. Hun vil være gjest i studio til NRK i Oslo. Og litt skigåing er det fortsatt, men som hun sier:
– Anders mener at jeg begynner å gå litt saktere ...
– Hva har du savnet mest fra toppidrettslivet?
– Det må være ikke å se langrennsløperne så mye som før. Jeg savner dem, men jeg savner ikke reising og det å være mye borte hjemmefra. Nå har Anders og jeg fått god tid sammen, og til sommeren blir vi tre. Større blir det ikke.