Forbrukertilsynet fant 664 lovbrudd, straffet bare 14
På tre år har Forbrukertilsynet gitt gebyrer på tre millioner kroner. 98 prosent av alle lovbrudd tilsynet fant, førte ikke til reaksjon.
Det er viktig å disiplinere bransjer som over tid driver med lovstridig praksis ” Forbrukerrådets leder Inger Lise Blyverket
De siste årene har både Konkurransetilsynet og Datatilsynet gitt rekordhøye gebyrer til selskaper de mener har brutt loven. Det står i kontrast til Forbrukertilsynet, som har som sin største oppgave å beskytte nordmenn mot ulovlig markedsføring, og som i en stadig mer digital verden får mer å gjøre.
Tall E24 har fått innsyn i, viser at Forbrukertilsynet har konkludert med lovbrudd i 664 saker siden tilsynet ble opprettet i 2018. I samme periode har 14 selskaper blitt ilagt overtredelsesgebyr.
Det betyr at 98 prosent av lovbruddene ikke blir sanksjonert med gebyrer.
I de 14 sakene der overtredelsesgebyr ble vedtatt, er summen på til sammen tre millioner kroner. Det har også vært syv saker hvor det har blitt varslet om tvangsmulkt.
Forbrukertilsynets direktør Trond Rønningen mener tallene må behandles med varsomhet fordi det kan være feilkilder i materialet, men er likevel tydelig:
– Det er uomtvistet at de aller fleste sakene som behandles av tilsynet, avsluttes uten vedtak.
Hovedårsaken er at Forbrukertilsynets foretrukne metode for å få selskaper til å innrette seg er dialog, veiledning og rettledning – ikke gebyrer og straff. Det er også enkelte brudd på markedsføringsloven som ikke kan sanksjoneres, som brudd på avtalevilkår.
– Statuere eksempler
– Det er viktig å disiplinere bransjer som over tid driver med lovstridig praksis, sier Forbrukerrådets leder Inger Lise Blyverket.
De siste ukene har debatten rundt markedsføringen og avtalene til norske strømselskaper fått nytt liv, og Blyverket har blant annet etterlyst et tøffere tilsyn.
– Det er helt åpenbart at vi må statuere noen eksempler her, sier hun.
– Vi har sett at eksempelvis både Konkurransetilsynet og Datatilsynet har gitt store gebyrer. Og store gebyrer er viktige for at sanksjonene skal virke avskrekkende nok og at næringsdrivende faktisk må gjøre opp for seg når de har brutt regelverk.
Hun understreker at Forbrukerrådet har et godt samarbeid med Forbrukertilsynet og andre tilsyn, og at hun hovedsakelig uttaler seg om strømselskapene i denne saken.
Strømselskapene har flere ganger gjennom Energi Norge uttalt at Blyverket generaliserer bransjen, men strømselskapene har også toppet Forbrukertilsynets klageliste, og figurerer hyppig på listen av selskaper tilsynet mener har brutt loven.
– Det handler ikke om at vi ikke tror på dialog, men hvis vi som enkeltindivider bryter loven, så må vi ta konsekvensene – blant annet gjennom bøter eller krav om tilbakebetaling. Og hvis ikke det samme gjelder for selskaper, svekker det tilliten til systemet, sier Blyverket
Hun peker på en rapport gjort av Oslo Economics som skriver at tilsyn med strømbransjen er for svakt, noe som gjelder både Forbrukertilsynet og Reguleringsmyndigheten for energi (RME).
Også Rønningen i Forbrukertilsynet har lest rapporten.
– Vi har lest rapporten fra Oslo Economics og er enige at det trengs en opprydding, sier han og forklarer at de sammen med RME har økt tilsynsaktiviteten og ser på innstramminger og presiseringer i lovverket.
Ingen strategi om gebyr
I 2018 ble Forbrukerombudet omgjort til Forbrukertilsynet, og med det skulle norske forbrukere bli bedre beskyttet mot overtramp fra selskaper som driver med markedsføring av produkter og tjenester.
Tilsynet sier en vurdering av alvoret i saken, gjentagelse og hvor mange som rammes, er blant de viktigste parameterne når de vurderer om et selskap skal ilegges sanksjoner.
– Hovedmålet er at de næringsdrivende skal innrette seg etter loven og da bruker vi det verktøyene vi mener gir best effekt i den enkelte sak, sier Rønningen.
Han forklarer at det ikke foreligger en strategi om at et visst antall skal ende med sanksjoner.
De aller fleste sakene som behandles av tilsynet, avsluttes uten vedtak ” Direktør Trond Rønningen, Forbrukertilsynet
Tror enkelte tar risikoen for å bli tatt BI-professor Harald Anderssen mener det er vanskelig å uttale seg på grunnlag av begrenset data over en treårsperiode, men er tydelig på at det er viktig å ha effektive sanksjonsmuligheter.
– Hva tenker du om at man for eksempel år etter år ser store etablerte selskaper som tas for brudd for markedsføringsloven under Black Friday?
– I noen bransjer ser man nok en ukultur og en manglende vilje til å lære, sier Anderssen.
– Ofte er konkurransen beinhard og marginene små, så hvis bøtene er lave, så tror jeg det er reelt at noen tar den risikoen for å sikre profitt.
Han mener som tilsynet at dialog er viktig, men også at man stiller spørsmål ved om dialog så langt har vært et virkningsfullt nok verktøy.
– Dialogen må føres med en reell trussel om sanksjoner, sier han.
Dialogen må føres med en reell trussel om sanksjoner ” BI-professor Harald Anderssen