Jobber, men lever likevel i fattigdom
– Ofte vil jeg bare gi opp, sier Irwin Whitfield (45) i Jacksonville, USA. President Joe Biden ville doble minstelønnen, men nå kan planen kræsjlande.
Av og til har jeg bare lyst til å gi opp. Jeg skal være ærlig om det
Hvor mye skulle du hatt for tilbringe dagene på en amerikansk søppeldynge?
Etter fire måneder fant Irwin Whitfield (45) ut at 85 kroner i timen ikke var nok.
– Jeg sorterte og vasket avfall. Folks søppel! Det var ikke verdt det, sier Whitfield.
Han glemmer ikke stanken. Det var gamle bleier og avføring. Bedervet kylling og rotter.
– Luften var full av små partikler. Jeg fikk migrene av å jobbe der.
Whitfield sitter på en metallbenk og venter på å få betalt for dagens dont. Han har feid ut av en tom lagerbygning i hjembyen Jacksonville. Hendene er grå av støv.
Etter at han sluttet på søppeldyngen har trebarnsfaren livnært seg av strøjobber som dette. Han møter opp grytidlig hos et bemanningsbyrå. Derfra blir han sendt til bedrifter som trenger arbeidskraft.
Lønnen varierer fra oppdrag til oppdrag, men den ligger nesten alltid rundt minste lønnsnivået i Florida på 8,65 dollar timen. Det tilsvarer rundt 74 kroner med dagens valutakurs.
– Du kan ikke leve av det – ikke når du har en familie å forsørge, sier Whitfield.
Han vil gjerne kjøpe en gave til kona eller ta med barna på kino. Men akkurat nå er det en fjern drøm. Det er vanskelig nok å skaffe mat og husly til familien.
Kamp om minstelønnen
Whitfield er blant Amerikas «working poor». Det er folk som jobber, men likevel lever i fattigdom.
For en husholdning på fem ligger fattigdomsgrensen i USA på 31.000 dollar i året i samlet inntekt. Det tilsvarer rundt 263.500 kroner.
Whitfields familie ligger under dette. Han er eneforsørger ettersom kona foreløpig står uten jobb.
45-åringen mener det er på tide å øke minstelønnen kraftig – og han har flertallet i hjemstaten med seg.
Den 3. november i fjor stemte 60,8 prosent av velgerne i Florida for å heve satsen til 15 dollar i timen.
Resultatet vakte oppsikt. Samtidig som Donald Trump og republikanerne gjorde et overraskede godt valg i Florida, sluttet velgerne opp om en av demokratenes hjertesaker.
Republikanerne i delstaten hadde på forhånd kjempet imot forslaget.
Vinnersak
Mange demokrater ser på økt minstelønn som en vinnersak for partiet og en måte å lokke tilbake Trump-velgere på.
Et av Joe Bidens valgkampløfter var å heve minstelønnssatsen til 15 dollar i time nover hele USA.
Forslaget var opprinnelig ende lav korona redningspakken som hann å forsøker å få gjennom i Kongressen. Torsdag ble det imidlertid klart at minste lønnsøkningen ikke kan vedtas som endel av denne pakken fordi det bryter med Senatets regler.
Økt minstelønn er relativt populært blant amerikanere flest. 67 prosent oppga at de enten var «for» eller «sterkt for» å innføre en minstelønn på 15 dollar i en undersøkelse Pew Research Center gjorde i 2019.
Støtten var størst blant demokrater, men selv blant republikanere sa 2 av 5 velgere at de stilte seg bak forslaget.
Det føderale minste lønnsnivået har ligget flatt på 7,25 dollarsiden 2009. Dett ilsvarer rundt 15.000 dollar i års lønnforen person i en vanlig fulltidsjobb med 40-timersuker.
Omregnet til norske kroner gir det en timelønn på 62 kroner og en samlet lønn på rundt 128.000 kroner før skatt i året.
29 av 50 delstater har innført et minstelønnsnivå som ligger over dette, men det er kun Washington D.C. som pr. nå har en minstelønn på 15 dollar.
– Alt jeg tjener, forsvinner samme dag
De som støtter forslaget mener det vil løfte mange millioner ut av fattigdom og redusere ulikhetene i USA.
Irwin Whitfield tror det stemmer. – Hadde jeg tjent 15 dollar i timen, kunne jeg skaffet familien et sted å bo igjen. Det ville betydd mye.
Frem til koronaen kom, jobbet han for et selskap som hugget trær. Lønnen var høy nok til at han kunne leie en liten leilighet til kona og de tre barna. Men så ble eieren syk og selskapet lagt ned. Familien måtte ut.
Nå bor kona og barna hos noen venner, mens Whitfield leier et rom hos en tante. Bilen har sluttet å gå. Han har ikke råd til å reparere den.
Det verste er når barna maser om at de er sultne, og Whitfield vet at det er tomt i kjøleskapet.
– Av og til har jeg bare lyst til å gi opp. Jeg skal være ærlig om det. Men så blir jeg minnet på at barna mine trenger meg, og at jeg må fortsette å kjempe, sier han.
Færre jobber, flere ledige
Kritikerne av økt minstelønn tror ikke at folk som Whitfield vil få det noe bedre dersom den settes opp. Snarere tvert imot.
De argumenterer for at bedrifter, særlig de små, vil gå konkurs og at mange jobber vil forsvinne.
I Florida var reiselivsnæringen og andre næringslivsorganisasjoner blant dem som kjempet imot forslaget.
I Kongressen møter Biden nå betydelig motstand fra det republikanske partiet, men også fra demokratiske senatorer som Joe Manchin fra West-virginia.
Det er derfor usikkert om Biden vil klare å stable på bena et flertall for valgløftet sitt. Manchin har tidligere foreslått å heve minstelønnen til 11 dollar i timen.
Mer drahjelp fra økonomer
Også økonomer har tradisjonelt vært svært skeptiske til å bruke minstelønn som virkemiddel for å hjelpe dem som er dårligst stilt på arbeidsmarkedet.
Antagelsen har vært at dersom prisen på arbeidskraft øker, så vil bedriftene etterspørre mindre av den, og ledigheten vil øke.
Tilbake på 1970-tallet svarte 90 prosent av medlemmene i foreningen American Economic Association (AEA) at økt minstelønn ville gi redusert arbeidsdeltagelse blant unge og lavtlønnede.
Liten negativ effekt
Over tid har det imidlertid skjedd et skifte. I 2000 hadde andelen minstelønnskritikere blant Aea-medlemmene falt til 46 prosent.
Fallet i minstelønnsskepsis henger blant annet sammen med at forskere har studert effektene av minstelønnsøkninger i praksis.
Arindrajit Dube, en professor i samfunnsøkonomi ved University of Massachusetts, Amherst, laget i 2019 en gjennomgang av nyere forskning på minstelønn. Den konservative regjeringen i Storbritannia var oppdragsgiver.
Rapporten konkluderer med at økt minstelønn i det store og det hele kun har hatt en marginal negativ effekt på antall jobber. Ifølge Dube kan man altså heve folks lønninger og redusere ulikheten, uten at
det fører til betydelige økninger i ledigheten.
Han mener at deler av forklaringen ligger i at arbeidsmarkeder ikke oppfører seg slik grunnleggende økonomiske modeller om frie markeder antar. Noen bedrifter er så store og dominerende i sin region at de kan sette lønningene kunstig lavt fordi det ikke er andre selskaper å gå til. Graden av fagorganisering kan også påvirke de ansattes forhandlingsposisjon.
Hvor går smertegrensen?
Fortsatt er det betydelig skepsis til minstelønn blant en del økonomer og politikere, særlig på høyresiden. Få bestrider at økt minstelønn vil føre til tapte arbeidsplasser dersom satsen settes veldig høyt. Debatten går på hva som er «for høyt».
Noen mener at 15 dollar i timen er over smertegrensen i de delene av USA som har det laveste lønns- og kostnadsnivået.
Andre tror det vil være uproblematisk. I tiårene etter krigen hadde USA en minstelønn godt over dagens nivå på 7,25 dollar. I 1968 lå den på det som i dag ville tilsvart 12,25 dollar i timen.
Da University of Chicago i 2015 spurte et ekspertpanel av økonomer om effektene av en minstelønn på 15 dollar i timen, var det kun 26 prosent som sa at de var sikre på at det ville ha negative effekter på arbeidsdeltagelsen.
En fersk rapport fra det partipolitisk uavhengige Congressional Budget Office (CBO) gir begge sider litt rett. En minstelønn på 15 dollar vil løfte 900.000 personer ut av fattigdom og gi økt lønn til 17 millioner amerikanere, ifølge beregningene.
Men samtidig vil det redusere antall jobber med 1,4 millioner.
Tenker på morgendagen
Minstelønnsarbeider Whitfield fnyser av dem som tror et lønnsgulv på 15 dollar i timen vil ødelegge USAS økonomi.
– Folk vil alltid være villige til å betale noen for å gjøre de jobbene de ikke vil gjøre selv. Det er den amerikanske drømmen, er det ikke?
Dersom Biden skulle få gjennom økt minstelønn nasjonalt, vil opptrappingen trolig skje over flere år. I Florida skal nivået på 15 dollar først nås i 2026. Etter det skal minstelønnen øke i takt med inflasjonen.
Whitfield synes det går for sakte.
– Jeg sitter ikke og tenker på hva som vil skje om fem år. Det som betyr noe for meg, er hva som skjer i morgen.
Folk vil alltid være villige til å betale noen for å g jøre de jobbene de ikke vil g jøre selv
Irwin Whitfield