Advokater i strid etter Michelet-bok
Det er ulike synspunkter på om etterkommere bør få erstatning.
Bør domstolen blande seg inn i hvordan historien om krigen skal fortelles? Ja, mener en sønn som mistet nattesøvnen og hevder han ble psykisk nedbrutt da han leste om sin far. I Marte Michelets omstridte bok anklages hans far for å ha hatt et profittmotiv for å redde de norske jødene. Michelet har beklaget og trukket tilbake denne og noen andre påstander. Etterkommerne av motstandsfolk er likevel ikke fornøyde.
Sønnen og syv andre etterkommere truer med å ta forlaget til retten for injurier. Sist mandag kom søksmålsvarselet.
Nei, dette er ikke en domstolssak, mener forlaget som ga ut boken. Etterkommerne skal få lov til å føle seg krenket, men man kan ikke kreve oppreisning på vegne av avdøde. Det hevder Gyldendals advokat Cato Schiøtz. Forlaget vil rette feilene, men ikke trekke tilbake boken.
– Vi har ingen hjemmel som gir en privatperson rett til å få en bok trukket tilbake, sier Schiøtz.
Må være død etter 2003
Det er ikke lenger straffbart å ærekrenke. Nå kan slike saker bare tas til sivilretten. Men noen regler gjelder: De som føler seg ærekrenket og har fått sitt omdømme svekket av andres ytringer, kan kreve erstatning. Hvis vedkommende er død, kan pårørende kreve oppreisning inntil 15 år etter dødstidspunktet, ifølge loven. Etter 15 år har avdødes ære ikke lenger noe rettslig vern. Det fins heller ingen lov som sier at man må trekke tilbake en bok på grunn av feil. Det skriver jusprofessor Olav Torvund i Aftenposten.
Gyldendal peker på jusprofessorens tolkning og at varselet etterkommerne har sendt, hevder det stikk motsatte.
– Man må være død etter 2003. To av de mest omtalte i Michelets bok, Alf T. Pettersen og Reidar Larsen, døde lenge før 2003. Poenget er at her kommer de ingen vei rettslig, fastslår Cato Schiøtz.
To virkeligheter
Motstandsfolkenes slektninger ønsker boken trukket tilbake. De vil ha erstatning for økonomiske tap og oppreisningserstatning. De krever også deler av forlagets fortjeneste. At Gyldendal fortsetter å selge den populære boken, gir grunnlag for å kreve denne erstatningen, mener de. Gyldendal ser en helt annen virkelighet. – Ingen av kravene er hjemlet etter norsk rett, sier Schiøtz.
Han mener saken har en juridisk og en etisk side, og at det man står igjen med, er uformelle regler om forlagsetikk.
– Etterkommerne har ikke noe å hente ved å trekke dette for retten. I så fall inviterer de domstolene til juridisk nybrottsarbeid på vegne av avdøde personer, sier Schiøtz.
Kompromiss fra Elden
Etterkommerne og deres advokat John Christian Elden vil prøve ut grensene som er satt.
– Det er et rettslig spørsmål om denne 15-årsfristen også avgrenser negativt når oppreisning kan tilkjennes. Etter å ha gått gjennom rettskildene, er vi kommet til at dette er et spørsmål det er mulig å prosedere for retten, forteller Elden.
Han har ikke tenkt å bruke rettssalen til å fremme krav om at boken trekkes tilbake. Men han har bedt forlaget følge «anstendighet og sunn fornuft». Etterkommerne ber Gyldendal slutte å selge en utgave av boken der forfatteren har innrømmet feil. Det hjelper ikke at feilene skal rettes i nye opplag. En ungdomsbok basert på Michelets påstander ble trukket tilbake. Det bør også gjelde denne boken, ifølge advokaten.
– Man kan ikke både si unnskyld og fortsette med krenkelsen samtidig for å spare penger, mener Elden.
Han har imidlertid kommet med et kompromissforslag. Han ber Gyldendal trekke Michelets bok tilbake og tilby alle som har kjøpt en bok med feil, å bytte denne i en riktig bok. Da vil etterkommerne droppe kravet om både oppreisningserstatning og salgsinntektene.
Kaller Michelet en dissident
Historiker og professor emeritus Hans Fredrik Dahl har selv opplevd å få kraftig kritikk for sin versjon av krigshistorien. I sin siste bok, Rettssakene som kneblet, tar han for seg bøker som er blitt forbudt i Norge og dissidenter som Hans Nielsen Hauge, Martin Tranmæl og Jens Bjørneboe.