Kommunene: Slik ble tilbudet til sårbare barn og unge svekket

En stor undersøkelse viser hva kommunene mener om pandemihåndteringen. Spesielt tre områder viser hvor det kunne gått bedre.

Det går kaldt nedover ryggen på meg når jeg tenker på de månedene. Det var utrolig krevende for oss som hadde ansvaret for en hel kommune, sier Trine Myrvold Wikstrøm. Hun er kommunedirektør i Lillestrøm og snakker om mars og april i fjor. Hun er nok ikke alene om å tenke sånn.

Resultatene fra en stor undersøkelse om kommunenes koronahåndtering er klare. Den viser at mye gikk bra. På noen viktige områder kommer det også frem svakheter.

Undersøkelsen er utført på oppdrag fra KS (Kommunesektorens organisasjon). Den er en viktig del av et høringssvar til Koronakommisjonen, som skal legge frem en omfattende rapport om den norske pandemihåndteringen rundt påsketider. Spesielt tre områder skiller seg ut:

Tilbudet til sårbare barn og unge ble noen steder sterkt redusert, spesielt i de to første månedene. I et mindretall av kommunene var tilbudet også redusert gjennom høsten.

Kommunene har tidvis fått veldig mye informasjon å håndtere fra sentrale myndigheter, ofte presentert direkte på TVsendte pressekonferanser. Det har gjort det vanskelig å gi innbyggerne lokalt god og oppdatert informasjon. Halvparten av kommunelederne mener at det ikke har vært like lett å holde oversikten.

I pandemiens første fase opplevde halvparten av kommunene at de ikke hadde nok smittevernutstyr, eller de fryktet at de skulle gå tom. Det bedret seg fra mai.

Tidlig fokus på de sårbare

Wikstrøm sier at noe av det vanskelige var at man i starten ikke visste hvor farlig viruset var for de yngste.

– Vi var nødt til å stenge ned skoler og barnehager. Vi stengte også andre tilbud til barn og unge. De som til vanlig så barna i hverdagen, fikk ikke et så godt oppsyn som barna kanskje trengte, sier kommunedirektøren.

De begynte raskt å tenke på at dette kunne gå hardt utover de sårbare barna.

Undersøkelsen viser hvordan kommunene mener nedstengningen slo ut for ulike sårbare grupper. Et eksempel er barnehagesektoren (se den øverste grafen). Nedstengningen slo også ut i grunnskolen:

Fire av ti ledere mener at de i middels eller liten grad klarte å følge opp de sårbare der i samme periode.

Én av fire mener at elever med krav på spesialundervisning i liten grad fikk dette i mars og april.

Et overveldende flertall av kommunene melder om et dårligere tilbud enn normalt til barn med krav på Ppt-hjelp (pedagogisk-psykologisk tjeneste) i starten av pandemien.

Fire av fem ledere mener dessuten at dagtilbudet for barn og unge med utviklingshemning ble dårligere ivaretatt enn normalt (se nederste grafen).

– Ingen som ønsket det

Ks-leder Bjørn Arild Gram sier at hovedbildet i undersøkelsen er at kommunene har gjort sin del av jobben.

Han beskriver dem som løsningsorienterte, endringsdyktige og kreative. Mange ansatte har strukket seg langt for å ivareta nye oppgaver. Gram tror flere av de nye løsningene vil føre til varige, positive endringer.

Når det gjelder sårbare barn og unge, sier han at det selvfølgelig er vanskelig når man ikke klarer å gi et godt nok tilbud til dem som trenger det aller mest.

– Det er ingen som har ønsket det. Samtidig er det heller ikke helt overraskende. De gikk på veldig kort varsel inn i en situasjon de aldri hadde vært i før. Når du skal stenge og endre så fort, er det nesten umulig å se for seg at det skal skje uten konsekvenser, sier Gram.

Han er glad for at kommunene melder at de forholdsvis raskt klarte å snu situasjonen og løfte tilbudet til et mer normalt nivå.

– Det er fortsatt ikke uten utfordringer, sier Gram. Tirsdag legger han frem undersøkelsen på kommunalpolitisk toppmøte.

Plutselig nye retningslinjer

Wikstrøm i Lillestrøm synes myndighetene har gjort en god jobb i løpet av pandemien. Likevel kom pandemien brått på, noe som i starten førte til en del problemer med blant annet kommunikasjonen.

– Jeg husker et av de første krisemøtene. Da hadde vi akkurat bestemt at vi skulle stenge skoler og barnehager. Så kalte regjeringen inn til pressekonferanse, og hele landet fikk plutselig helt nye retningslinjer der og da. Vi hadde ikke hørt noe om disse fra før, sier hun.

Få dager etter at Norge ble stengt ble det klart at kommunen sto overfor et smitteutbrudd ved et bosenter.

– Situasjonen var kritisk. Vi hadde liten tilgang til smittevernutstyr og flere gamle og sårbare pasienter, sier Wikstrøm.

Det har vært veldig krevende for kommuner å holde oversikt når tiltaksnivået har gått opp og ned på kort varsel ” Bjørn Arild Gram, Ks-styreleder

Mye læring i ett punkt

Dette kjenner Gram igjen fra de nasjonale tallene.

– Det har vært veldig krevende for kommuner å holde oversikt når tiltaksnivået har gått opp og ned på kort varsel. De må holde seg orientert fra pressekonferanse til pressekonferanse, sier Gram.

Han mener det er blitt tatt bedre hensyn til etter hvert.

Gram mener det ligger mye læring i punktet om mangelen på smittevernutstyr i pandemiens tidlige fase.

– Samfunnet må ta diskusjonen om hvilke beredskapslager og forsyningslinjer man skal ha. I starten var det både en reell mangel og en bekymring for å gå tom for smittevernutstyr. Jeg er glad undersøkelsen viser at det raskt ble bedre, sier Arild Gram.