En «nullvisjon» for covid-19 er urealistisk

På kronikkplass 22. februar argumenterer Lena Einhorn for «No-covid»-strategien som er foreslått i Tyskland. Denne går inn for svært strenge nedstengningstiltak med det mål å eliminere viruset.

I første omgang gjelder dette avgrensede områder som erklæres «grønne». Disse områdene skal så smelte sammen. Etter hvert skal dette gjennomføres globalt. Da vil «nullvisjonen» være oppnådd.

Hvis «eliminere» i denne strategien betyr «utrydde», er dette helt urealistisk. Sars-cov-2-viruset kan neppe utryddes, siden det har et ukjent dyrereservoar som vi ikke kan utrydde.

Tilhengerne av «No-covid»-strategien hevder at de økonomiske og sosiale omkostningene vil bli mindre med deres svært strenge nedstengningstiltak enn med de mindre omfattende tiltakene som benyttes for å undertrykke virusspredningen.

Heller ikke dette er realistisk. Det er fordi de planlagte tiltakene må vare over lang tid uten at «nullvisjonen» oppnås, med betydelige samfunnsskadelige følger. «Korona-trettheten» som gjør seg gjeldende i mange land, vil gjøre nedstengningstiltak over tid mindre effektive.

Einhorn skriver at «En vaksine kan ikke bekjempe pandemien alene.» Dette er utvilsomt riktig. Vaksinene som nå rulles ut, vil ikke med et trylleslag normalisere samfunnslivet. Fortsatt vil en del smitteverntiltak være nødvendige over tid.

Men vi ser allerede nå lovende resultater når det gjelder beskyttelse mot både sykdom og smitte i de land som er kommet lengst i utrullingen av vaksiner.

Det er mulig at revaksinasjon – kanskje årlig – vil bli nødvendig hvis vaksineeffekten er kortvarig. For viruset vil ikke forsvinne. Nye virusmutanter kan gjøre det nødvendig å modifisere vaksinene med mellomrom, men det kan skje raskt med de nye genvaksinene.

I dette perspektivet er det mest realistisk å vedlikeholde dagens strategi som satser på å holde smittetrykket nede, mens vi venter på effekten av vaksinasjon.