Kan vi få en skikonge med pakistansk bakgrunn?
Noe har skjedd i Oslomarka denne vinteren. Det er en mulighet skisporten kan utnytte.
Da han gikk ut på siste etappe, handlet det om å ta igjen russernes forsprang. Da han var kommet til oppløpet, var alt av konkurrenter parkert. I løpet av få minutter befestet Johannes Høsflot Klæbo posisjonen som verdens beste langrennssprinter. Sammen med Erik Valnes gikk han søndag inn til gull på lagsprinten i Oberstdorf.
Valnes er et etterlengtet innslag fra NordNorge i verdenstoppen. Men begge er et
nisk norske, slik resten av langrennsgjengen i Vm-byen.
Vil situasjonen være den samme under et skimesterskap om 20 år?
To dager tidligere på Skullerudstua
i Oslo: Ivrige unger velter ut av minibussen som ankommer fra Mortensrud. Alle har minoritetsbakgrunn. Helst vil de spenne på seg skiene allerede på den gjørmete parkeringsplassen.
Assistentene tar med seg noen av de minste barna på en prøvetur i skisporene. De litt eldre, som Hashir Abid (7), Agape (9) og Alazar (7), setter rutinert utfor de bratteste skilekløypene. Noen av dem har sin første vinter på ski. Men mange av ungdommene fra Oslo sør har deltatt på Rustads skilek i vinterferien og i noen helger.
Det er tydelig at mange er kledd i familiens varmeste vinterklær, de fleste i forede barnedresser. Det blir etter hvert litt for varmt i påskesolen på Skullerud.
Endring i marka
Flere klubber i Oslo rapporterer at det er betydelig mer mangfold ute i skiløypene denne vinteren. Også skikretser i enkelte andre deler av landet sitter med tilsvarende inntrykk.
Vinteren har vært snørik. Koronatiltak har fjernet konkurransen fra mange andre aktiviteter. Tilsammen er dette trolig viktige forklaringer på utviklingen.
Samtidig kan man spørre om det slår hull på myten om at minoriteter rett og slett ikke er interesserte i å gå på ski. Om ikke annet vitner det om et uforløst potensial.
Det er spennende å leke med tanken på hvordan det norske Vm-laget ser ut om 20 år. Kan vi få en norsk skikonge eller -dronning med pakistansk, indisk eller thailandsk opphav?
Umiddelbart virker det ikke veldig realistisk. Samtidig tenker jeg: Hvorfor ikke? Hvis tankeeksperimentet skal slå til, trenger ikke den kommende Vm-vinneren engang å være født i dag.
En av de aller ivrigste på Skullerud denne fredagen i vinterferien er Hashir Abid (7). Med Klæbo-klyv freser han opp bakkene uten staver. Det virker nesten som han liker motbakker best. Men han ser rart på oss da vi nevner Klæbo.
Lillesøster Zahra på tre og et halvt år er kanskje et enda større skitalent. Moren forteller at det er tredje gang hun er på langrennsski, men i løpet av en time har
Flere klubber i Oslo rapporterer at det er betydelig mer mangfold ute i skiløypene denne vinteren. ”
hun nesten slitt ut en assistent med to lange turer over hele skianlegget.
– I anlegget her har det vært utrolig mange med minoritetsbakgrunn. Veldig mange har begynt å gå på ski i vinter, forteller Barbro T. Dahlen.
Hun er leder av langrennsgruppen i Rustad IL, den lokale klubben.
Dette er sperrene
I Rustad IL har de aldri hatt så mange med minoritetsbakgrunn på treninger som nå. Men det er fortsatt relativt få.
Selv om det er mer mangfold i løypene, har det foreløpig ikke fått store utslag på rekrutteringen inn til den organiserte aktiviteten. For å få fart på en utvikling som kan ende med pakistansk innslag på toppen av pallen, er det dit man må.
Det er noen sperrer. Én handler om økonomi.
I fjor kartla Oslo Economics hva det koster å drive med idrett. For niåringer kostet det i snitt 3720 kroner å gå langrenn. For 15-åringer var prisen 11.588. Rapporten fikk kritikk for å være mangelfull, men sier likevel noe om at langrenn krever ressurser.
Det finnes imidlertid utlånsordninger flere steder. Tiltaket er viktig. Kanskje kan det informeres mer aktivt om slike tilbud.
Et sentralt spørsmål er tilgjengelighet. Mange har en fotballbane i nærheten av der de bor. Færre kan tusle bort til en langrennsløype. Skismurning er en annen terskel. De frivillige trenerne har ikke ubegrenset med tid før trening til å bistå.
– Man er veldig avhengig av foreldre. Barna må følges. Man er litt prisgitt at man har bil, sier Dahlen i Rustad IL.
Hvis sporten skal vokse, kan det være viktig å bygge flere anlegg nærmere der folk bor.
Sportens status i ulike miljøer er selvsagt også relevant. Hva foreldre er opptatt av, smitter over på barna. Idrett står generelt sterkere blant majoritetsbefolkningen. Særlig blant jenter er det flere med innvandrerbakgrunn som slutter med idrett for å bruke tid på skole.
Derfor er det neppe realistisk at mangfoldet i marka denne vinteren på kort sikt skal resultere i tilsvarende mangfold i klubbene.
Investering i egen fremtid
Spørsmålet er hva forbundet, kretsene og klubbene likevel kan gjøre for å nå ut til flere. I dag har noen prosjekter rettet mot minoriteter. Andre jobber lite med det.
Det er delte meninger om hvor langt idrettens ansvar strekker seg her. Uansett hva man måtte mene om det, er det for skisporten selv mange positive sider ved å ha et bredere nedslagsfelt.
Slik kan bruk av ressurser på dette nå være en investering i egen fremtid.
Hashir Abid sluker det meste av idrett rått. Det var moren hans, Sonia, som i vinter kontaktet Rustad. Da ble hun invitert til klubbens skilek med instruksjon og hjelp fra unge, grønnkledde langrennsløpere.
Det har vært veldig populært, forteller moren. Bussen fylles alltid opp. Men det er litt vanskeligere å få med alle hvis foreldre selv må sørge for at barna møter opp på skianlegget i nabobydelen.
Det illustrerer noen av de praktiske utfordringene som ligger der. Vinterens mangfold i marka bør likevel være til inspirasjon for alle med hjerte i skisporten.
Kanskje kan det gjøre at bildene fra skiVM ser litt annerledes ut om 20 år.
Denne kommentaren inneholder også reportasjebidrag fra journalist Thomas Olsen i Oslo