Pandemien treffer mye skjevere enn antatt
Tøff tid. Stovner-beboer og Høyrepolitiker Afshan Rafiqs ektemann ble innlagt på sykehus med covid-19d-19 i oktober. Stovner og Søndre Nordstrandst trand alene er hardere rammet ennn store deler av Norge.
Vi visste ikke hva utfallet ville bli. Det finnes jo ingen medisin mot covid-19, sier Afshan Rafiq. Hun er bystyrerepresentant for Høyre og bor på Høybråten i Stovner bydel. I oktober ble mannen Aamir Javed Sheikh smittet og innlagt på Ahus.
– Vi var bekymret og det var en vanskelig tid. Heldigvis gikk det bra. Vi fikk veldig god oppfølging fra de flinke folkene på Ahus.
Stovner og Søndre Nordstrand har vært hardere rammet av koronapandemien enn store deler av Norge til sammen.
De to mindre bydelene i Oslo har hatt like mange innlagte koronapasienter som hele Nord-Norge, Trøndelag og Møre og Romsdal til sammen.
Nesten en av tre pasienter i alderen 45 til 75 år i Norge kommer fra seks bydeler i Oslo og fire kommuner i Viken – Lørenskog, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss.
For første gang kan Aftenposten presentere tall som viser pasienter ned på bydelsnivå i hovedstaden.
Tallene viser at forskjellene er enda større enn vi har visst.
– Dette er veldig alvorlig. Det er ille at vi har ikke klart å hindre dette ett år etter at pandemien kom, sier Rafiq.
– Vi har hatt en mistanke om dette lenge. Det er godt at det nå blir dokumentert. Storfamiliene har vært en alvorlig felle for mange eldre innvandrere. Vi burde gjort mer.
Nye tall avslører hvem som ble sykest At Oslo, enkelte bydeler og de største innvandrergruppene i Oslo har hatt mye smitte, har vært kjent helt siden pandemien startet.
Aftenposten har dokumentert hvordan nesten halvparten av all påvist smitte i Norge, har rammet innvandrere og deres barn.
Bildet blir enda mer dystert når vi ser på hvor mange innbyggere i de ulike bydelene som er blitt alvorlige syke:
112 innbyggere fra Stovner og Søndre Nordstrand, hvor det bor til sammen 72.000 mennesker, har vært innlagt fra august til januar. Det betyr at en av fem hundre innbyggere har vært innlagt med covid-19.
De syv hardest rammede bydelene i Oslo står for om lag 20 prosent av alle koronapasientene i hele Norge.
Dette gir seg også utslag når vi ser på forskjellene i landets fylker.
Nå strømmer Oslo-pasienter inn igjen Ett år etter at pandemien startet, fylles Ahus opp igjen. Hit kommer de sykeste koronapasientene fra Stovner, Alna og Grorud.
I uke syv hadde Ahus i snitt 8 koronapasienter hver dag. Sist uke har tallet tredoblet seg til 25. 11 av dem ligger på intensiven.
Pasientstrømmen har ført til at Ahus igjen har innført gul beredskap. Koronapasienter flyttes nå til andre sykehus for å opprettholde intensivkapasiteten.
Halvparten av alle koronapasienter ved helseforetakene i Norge nå, ligger på Akershus universitetssykehus Ahus.
Helse Bergen, Oslo universitetssykehus, St. Olavs hospital i Trondheim og Universitetssykehuset i Nord-Norge hadde 4. mars til sammen bare 26 pasienter. Det er like mye som Ahus.
Oslo kommune har satt inn flere tiltak i de hardest rammede bydelene, blant annet mobile teststasjoner, flere smittejegere og egne «koronaverter» på kjøpesentre. Strenge smitteregler har preget hele Oslo i fire måneder.
Norskpakistanere tester seg nå for eksempel oftere enn norskfødte, viser FHItall.
Likevel øker smittetallene igjen.
Rafiq mener mer kunne vært gjort – både med testing og vaksinering.
– I bydeler som Stovner, Søndre Nordstrand og de eldre drabantbyene bor det mange eldre innvandrere. Ofte bor de i storfamilier med barn og barnebarn, som er ute i jobber og skole. Noen tar med seg smitten hjem. De eldre kan jo ikke kjøpe seg ny bolig eller flytte til et annet sted. Dermed har de ingen mulighet til å isolere seg.
– Skal vi slå ned pandemien hurtigere og mer effektivt, må man teste mer og vaksinere i de store husholdningene.
– Løsningen er å målrette tiltak mot storfamilier, mener Rafiq.
– Når vi nå får en skjevfordeling av vaksinene, må man også prioritere eldre i store familier blant de prioriterte etter at risikogruppene er vaksinert. Denne gruppen har vi nesten ikke fokusert på under hele pandemien.
– Kjære venner, jeg er tilbake
«Kjære venner, jeg er tilbake etter en intensiv Koronabehandling på Ahus i fem dager», skrev mannen Amir Javed Sheikh på Facebook da han kom hjem etter fem dager med intensiv koronabehandling.
Han sendte en varm takk til det norske helsevesenet, sykepleierne og legene som tok vare på ham. Samtidig oppfordret han alle andre på det sterkeste til å følge smitterådene.
40 prosent av de 2600 pasientene i Norge, er født i utlandet, ifølge siste ukesrapport fra FHI.
150 personer født i Pakistan har vært innlagt på sykehus i løpet av pandemien. Det er ti ganger mer enn deres andel av befolkningen.
115 av pasientene har vært født i Somalia. Det er 13 ganger mer.
– Dette koster både den enkelte og samfunnet dyrt, sier Rafiq. Selv ble hun smittet i desember, uten å bli alvorlig syk.
En av løsningene er å målrette tiltak mot storfamilier, mener Rafiq.
– Skal vi slå ned pandemien hurtigere og mer effektivt, bør vi nå som vi får en omfordeling av vaksinene, vurdere å prioritere blant andre eldre i store familier, etter at risikogruppene er vaksinert.
– Jeg vil samtidig understreke at det er riktig å følge helsemyndighetenes råd om en moderat omfordeling til bydelene som er hardest rammet. Jeg er fullstendig klar over at en omfordeling er et dilemma, og at helsemyndighetene må vurdere om dette har en effekt i Oslo, sier Rafiq.
– Har langt høyere risiko
Hun får støtte i en forskningsrapport fra NTNU.
– Når mange bor tett sammen og bruker mye tid sammen, så er smittepotensialet selvfølgelig stort. Det gir langt høyere risiko for å bli utsatt for smitte, sier professor Eivind Almaas ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap ved NTNU.
Flere rapporter fra britiske Sage viser også hvordan smitten øker kraftig når vi sammenligner trangboddhet, etnisitet og trangboddhet, særlig når flere generasjoner bor sammen.
– Spørsmålet er om vi kan teste og vaksinere mer effektivt, slikt at R-tallet går ned.
Han understreker at det ikke bare gjelder store innvandrerfamilier, men også studentkollektiver og bofellesskap for arbeidere, hvor mange mennesker bor tett.
– Fordeler du litt flere vaksiner på de største husholdningene, vil det bryte smittekjedene. Da kan vi få redusert risikoen.
Om hele Norge var hardt rammet
Å beskytte helsevesenet fra kollaps og hindre dødsfall blant de eldste og mest sårbare, har vært hensikten med de strenge smittetiltakene.
Store deler av Oslo har vært stengt i fire måneder.
Hva hadde skjedde hvis hele Norge ble rammet like hardt som Stovner og Søndre Nordstrand målt i innleggelser på sykehus?
Da hadde Norge hatt 8400 pasienter innlagt på sykehus fra 1. august til 1. februar. Det er nesten seks ganger mer 1450 pasientene som ble innlagt i denne perioden.
Og om lag 1400 pasienter kunne vært innlagt på intensiven siden august, i stedet for 240.
På den andre siden er disse tallene ikke så høye at ikke helsevesenet i Norge hadde klart det uten å bryte helt sammen. Årsaken er at pasientene ville ha kommet inn over seks måneder.
Men toppen ved juletider hadde vært svært tøff. Og dødstallene hadde vært langt høyere.
Tallene viser også at de hardest rammede Oslo-bydelene klarte seg svært mye bedre enn tilsvarende episentre i alle hovedstedene i hele Europa, unntatt Reykjavik på Island.